ski - Det Norske Akademis ordbok

ski

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; skien, ski

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

skien

ubestemt form flertall

ski

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ʃi:]

ETYMOLOGI

av norrønt skíð; beslektet med skie

BETYDNING OG BRUK

hver av to lange, smale stykker av tre, glassfiber e.l. (med oppbøyd tupp, godt spenn og glatt såle) til å feste under føttene og gå, gli på snø med

EKSEMPLER

SITATER

renne på ski

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IX 338)
kong Skule skred over Dovreskard med tusende svende på ski

(Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 127 1872)
Solvejg kommer på skier fremover moen

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 97)
poetisk, overført

Øgers sjøstærke ski

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 404)

| om skip som ble oppfattet som havgudens ski
[han] blev sittende på en halvt nedsnedd stubbe ved de efterlatte skir

(Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 274 1912)
mandskaberne manglet skir

(Hans E. Kinck Kirken brænder 262 1917)
[han] løp skier som en nyfødt kalv

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 329 1925)
min tremenning Mary [var] 43 år første gang hun fikk et par ski på føttene

(Odd Selmer Og verden var som ny 308–309 1992)
på ski over fjellet

(Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød 102 1997)
en kode alle nordmenn kunne, kilometer etter kilometer, ski på bena og sekk på ryggen

(Tove Nilsen Etter Kairo 89 2000)
det lå hvit nysnø på Drammensveien, og hele familien gikk på ski

(Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
vi skulle slite med sløve skøyter og ski med dårlig glid

(Tove Nilsen Kreta-døgn 10 2003)
jeg merket til min lettelse at jeg hadde smurt skiene riktig

(Peter Serck Natten LBK 2010)
jeg var ikke kledd for å gå på ski

(Tor Edvin Dahl Hodet ved døra LBK 2010)

UTTRYKK

være født med ski på beina

være svært god til å gå, stå på ski

nordmenn er født med ski på beina
rett nok var han som alle nordmenn født med ski på beina, men det var lenge siden, så han foreslo at de skulle gå en rolig skitur

(Dag Solstad Professor Andersens natt 69 1996)