mette
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; metten 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
metten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av mett
BETYDNING OG BRUK
1
det å gjøre mett
; mettelse
EKSEMPEL
-
det er ingen mette i denne maten
SITAT
-
næste dag hadde hun ikke mætten til barnet| hadde ikke mat nok
2
det å ha blitt mettet
; det å være mett
; metthet
SITATER
-
ironisktil takk for mat og mette blev byen paa fallrepet brent ned til brostenene [av de svenske soldatene](Dagbladet 06.01.1922/4)| jf. takk for maten
-
en guttehvalp som ikke visste metten sin(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)| som ikke kunne begrense seg
UTTRYKK
ha metten
kjenne seg mett
-
stort var der ikke til hver, men ligevel saa meget, at de havde mætten for en kort stund
få metta si
| få metten sin
1
bli mettet
; bli stilt, tilfredsstilt
-
all den lekkersult jeg hadde opparbeidet inne i meg, fikk nå metta si
-
[smertene] har fått sin mette og roet seg(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2
overført
få så mye at man blir lei av det
-
de skulde visst faa vente mætten sin – ! – og rævefar la sig flat ned paa labbene og holdt øinene stivt fæstet paa busken
-
jf.du skal få danse metta di du
ete metten sin
(kunne) spise seg mett
-
sønnen aat sin daglige mætte