Det Norske Akademis Ordbok

onkel

onkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; onkelen, onkler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onkelen
ubestemt form flertall
onkler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o´ŋk(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk oncle, av latin avunculus 'morbror'
BETYDNING OG BRUK
1 
fars eller mors bror eller svoger
EKSEMPLER
  • onkel og tante
  • en inngift onkel
SITATER
  • hvad tror du onkel Peter vil sige, far?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 37 1882)
  • kanskje du har arvet en rik onkel i Amerika?
     (Eva Sell Snakk 51 1980)
  • bedre menneske får han ikke å se opp til enn onkelen sin
     (Erling Pedersen Kongens kvinner 139 2008)
UTTRYKK
onkel Sam
 (etter amerikansk-engelsk Uncle Sam, trolig dannet av forkortelsen U.S. Am. (for United States of America 'Amerikas forente stater', dvs. USA))
spøkefullt, personifikasjon
 USA og amerikanerne
2 
person som leder lek med barn, underholdning for barn e.l.
 | jf. sammensetninger som lekeonkel, barnehageonkel, barnetimeonkel
; til forskjell fra tante
3 
muntlig
 politi(et)
SITAT
  • står onkel rundt neste sving, forteller vi alt akkurat som det er, og håper på mildest mulig behandling
     (Ingvar Ambjørnsen Flammer i snø 131 1992)
UTTRYKK
onkel politi
politiet
  • det burde gitt meg gnagsår i sjelen å korrumpere hennes forhold til onkel politi
     (Helge Riisøen Taushetsplikt 106 1977)
onkel blå
politiet
  • onkel blå ga henne 3000 i bot og en kraftig advarsel
     (Frode Øverli Pondus. Flat firer 128 2004)
onkel Torvald
politiet
  • kan’ke gå fra dattera mi når onkel Torvald vil ha kloa i’a, veit du
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 363 1997)
4 
muntlig
 pantelåner
SITAT
  • den ene efter den anden af mine ejendele var bragt til «onkel»
     (Knut Hamsun Sult 1–2 1890)