Det Norske Akademis Ordbok

munnstykke

munnstykke 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
del av gjenstand som kan settes for, i munnen
1.1 
del av et blåseinstrument som settes for munnen eller mellom leppene
SITAT
  • når du lærer å blåse horn, må de legge leppene inn til munnstykket og spille med tungen
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 155 1954)
1.2 
del av en snadde eller pipe som er formet for å holdes i munnen
SITAT
  • professoren brukte munnstykket på pipen til å skyve et askebeger over papirhavet som skilte dem
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
1.3 
løst, kort, rørformet stykke til å røyke sigarer eller sigaretter med
SITATER
  • cigaretten var færdig. Hun saa vemodig paa det gyldne mundstykke
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 119 1914)
  • sigaretten lå i askebegeret og brant inn mot det ravgule munnstykket
     (Lars Saabye Christensen Magnet 580 2015)
2 
ytterste del av rør eller ledning som kan skrus på og av
 | jf. munn
SITAT
  • han skrudde av og på forskjellige munnstykker på støvsugeren
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 180 1997)