Det Norske Akademis Ordbok

menneskekroppen

39 treff

  • somatologi

    substantiv læren om menneskekroppen ...
  • antropometri

    substantiv lære om måling av menneskekroppen (i form av knokler eller på levende mennesker) ...
  • celleterapi

    substantiv innsprøyting i menneskekroppen av celler fra unge eller ufødte dyr (angivelig for å stimulere virksomheten i svekkede celler) ...
  • somatologisk

    adjektiv som gjelder somatologi, læren om menneskekroppen ...
  • biokompatibel

    adjektiv som har slike egenskaper at det fungerer i et biologisk miljø, som kan forene seg med (er kompatibelt med) vev og ben i menneskekroppen uten å bli avstøtt ...
  • antropometrisk

    adjektiv som gjelder antropometri, dvs. læren om måling av menneskekroppen ...
  • implantasjon

    substantiv innplanting av et organ eller fremmed stoff i levende vev jf. transplantasjon ...
  • menneskekropp

    substantiv menneskets kropp (til forskjell fra f.eks. dyrs kropp eller menneskets sinn) ...
  • biomateriale

    substantiv naturlig eller syntetisk materiale beregnet på å samvirke med biologiske systemer (særlig menneskekroppen) for å behandle, bygge opp eller erstatte vev, organe...
  • figurstudie

    substantiv studie av menneskelige figurer ...
  • knestykke

    substantiv stykke (f.eks. av en rustning) som dekker kneet, portrett som dekker menneskekroppen fra hode og ned til knærne ...
  • stereosyn

    substantiv evne til å smelte sammen synsinntrykk fra begge øyne ...
  • krik

    substantiv krok, krok, innbuktning, innbøyning (mellom lem og kropp, eller mellom kroppsdeler) på menneskekroppen jf. armkrik ...
  • legevitenskap

    substantiv vitenskapen om (den friske og syke) menneskekroppen og om behandling av sykdommer ...
  • forprogrammere

    verb programmere (datamaskin eller annet teknisk utstyr) ved å legge inn instrukser på forhånd, på forhånd sørge for at noe(n) oppfører seg ell...
  • størrelsesforhold

    substantiv måte som to eller flere ting står overfor hverandre på med hensyn til størrelse ...
  • implantere

    verb innplante organ eller fremmed stoff i levende vev ...
  • ler

    substantiv leire, jord som (det forgjengelige) stoffet menneskekroppen er dannet av ...
  • skulptur

    substantiv billedhuggerkunst, billedhuggerkunstverk (særlig gjengivelse av menneskeskikkelse eller dyreskikkelse i stein, metall e.l.) ...
  • forkortning

    substantiv det å forkorte(s), forkortelse, avbildning av et objekt sett i perspektiv, og dermed forkortet ...
  • kunstart

    substantiv gren, område innenfor kunsten ...
  • chakra

    substantiv (symbolsk) hjul som i hinduisme og buddhisme kan representere solens, livets og lovens (evige) kretsløp, rekke av psykiske og usynlige energisentre som ifølge visse gre...
  • regulatorisk

    adjektiv som regulerer, fungerer regulerende ...
  • staffasjefigur

    substantiv menneskefigur eller dyrefigur (ofte blant flere) satt inn i landskapsbilde, interiør e.l. for å gi bildet mer liv eller stemning uten at figueren er sentral for motivet, ...
  • forvolde

    verb være årsak til ...
  • hevle

    verb bli rolig(ere), saktne, bremse (på farten), få stoppet (når man er i fart) (raskt) ta opp, løfte, innrømme ...
  • akseptere

    verb gå med på, avfinne seg med, regne som god nok (for tilhørighet til gruppe, kategori) skrive under på at man skal innfri en veksel på et bestemt tidspunk...
  • kjødelig

    adjektiv som hører til, er karakteristisk for eller preget av menneskekroppen og dens drifter, som man er genetisk beslektet med ...
  • innvortes

    adjektiv innvendig (særlig i menneskekroppen), til forskjell fra utvortes, (som finnes) i det indre, i sjelen ...
  • abstrakt

    adjektiv som er blitt til ved abstraksjon, som i høy grad krever abstraksjonsevne til forskjell fra konkret, imaginær, som betegner en egenskap, tilstand eller handling, til for...
  • utvortes

    adjektiv som finnes i, gjelder det ytre (av menneskekroppen), til forskjell fra innvortes, som befinner seg, hører til, gjelder det som er utenfor noe(n), som hører til, gjelde...
  • kjed

    adjektiv lei, misfornøyd kjedelig ...
  • kropp

    substantiv menneskes eller dyrs legeme utenom lemmer og hode, hoveddel, sentral del av en større helhet menneskekroppen eller dyrekroppen som helhet, dødt legeme, menneskekroppen s...
  • filosofi

    substantiv vitenskap, vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen eller viktige sider ved den, filosofisk system, læren om grunnprinsippene fo...
  • fysisk

    adjektiv som har konkret, håndgripelig eksistens som kan oppfattes av sansene, som hører til, har sammenheng med, er typisk for fysikk, jf. fysikalsk, som har å gjø...
  • lus

    substantiv vingeløst, blodsugende insekt i ordenen lus, lus som lever på menneskekroppen, orden av vingeløse insekter som suger blod av pattedyr ynkelig, elendig person, gjer...
  • rygg

    substantiv bakre flate av menneskekroppen som går fra nakken til setet (fra nederste nakkevirvel til øverste korsbensvirvel), øvre flate av dyrekroppen som går fra nede...
  • hvit

    adjektiv av farge som (helt eller delvis) faller sammen med fargen på nysnø eller alminnelig salt (et fargeinntrykk som fremkalles når alle innfallende lysstråler kast...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...

Viser treff 1 til 39 av 39 totalt