kjed
adjektiv
UTTALE[çe:]
VARIANTkei
ETYMOLOGI
dansk form ked, av gammeldansk keed, jf.
også formen kei
BETYDNING OG BRUK
1
mest predikativt
lei
; trett
SITATER
-
lad os gå, jeg er kjed af at stå her længer
-
nu er jeg ked både af Dem og af jagtturen
-
[Berger skal] nedlægge sit embede, Han er kjed av magten
-
«Tykkes mig du maa da ha hørt det ofte nok i disse ukerne,» sa Arnvid kjedt
-
[han er] både sliten og keid
-
[folk] blev kjeie av å gi og atter gi(Samtiden 1933/460 Nils Collett Vogt)
-
en [kan] godt forstå hvor innerlig kjei [Lalla] måtte bli av [tamme viser]
-
kunsten, alle kunstarter, beveget seg henimot det abstrakte; maleri og skulptur var kjed av menneskekroppen
UTTRYKK
lei og kei
| kei og lei
-
naar man skriver, og ens eneste kamerad paa stedet misbilliger produktet, bli’er man ofte kjed og led(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 159 (1838) Jørgen Moe)
-
jeg er led og kjed af det hele
-
hun sank ned i en kjed og led motbydelighed over alt dette snak| vammel
-
Aksel var lei og kei av hele sin husholderske
-
[folk er snart] likesaa kjed og led av far som av dig selv
1.1
misfornøyd
; bedrøvet
; lei seg
EKSEMPEL
-
han var så kjed over at han ikke kunne komme
UTTRYKK
kjed av seg
ute av seg
-
[hun] blev dødsens kjed af sig da, fordi hun var kommet til at fornærme Hellas
2
kjedelig
; kjedsommelig
SITATER
-
et kjedt og slidsomt aar
-
det kan være kjedt nok med regnveir
-
kjedt og ødt er det