Det Norske Akademis Ordbok

kjed

kjed 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkjedt
nøytrum
kjedt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çe:]Uttale-veiledning
VARIANTkei
ETYMOLOGI
dansk form ked, av gammeldansk keed, jf. også formen kei
BETYDNING OG BRUK
mest predikativt
 lei
; trett
SITATER
  • lad os gå, jeg er kjed af at stå her længer
  • nu er jeg ked både af Dem og af jagtturen
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 173 1899)
  • [Berger skal] nedlægge sit embede, Han er kjed av magten
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 123)
  • «Tykkes mig du maa da ha hørt det ofte nok i disse ukerne,» sa Arnvid kjedt
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 350 1925)
  • [han er] både sliten og keid
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 156 1926)
  • [folk] blev kjeie av å gi og atter gi
     (Samtiden 1933/460 Nils Collett Vogt)
  • en [kan] godt forstå hvor innerlig kjei [Lalla] måtte bli av [tamme viser]
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 55 1945)
  • kunsten, alle kunstarter, beveget seg henimot det abstrakte; maleri og skulptur var kjed av menneskekroppen
     (Lorentz Eckhoff En verden 98 1964)
UTTRYKK
lei og kei
 | kei og lei
1.1 
misfornøyd
; bedrøvet
; lei seg
EKSEMPEL
  • han var så kjed over at han ikke kunne komme
UTTRYKK
kjed av seg
ute av seg
  • [hun] blev dødsens kjed af sig da, fordi hun var kommet til at fornærme Hellas
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 169)
kjedelig
; kjedsommelig
SITATER