implantere
verb
UTTALE[implante:´rə]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk implantieren, fransk implanter, engelsk implant; av im- og latin plantare 'plante'
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
innplante organ eller fremmed stoff i levende vev
SITATER
-
medisinske instrumenter som er implantert i menneskekroppen, f.eks. pacemakere(Farmand 1968/28/46/3)
-
mannen som har funnet opp den første implanterte hjertestimulator, amerikaneren Wilson Greatbach(Dagbladet 1970/256/1/6)
-
egg tatt fra en kvinnes eggstokk, lar seg befrukte kunstig for senere å bli implantert i en mor(Farmand 1971/23/51/2)
-
overførtblir den udødelige sjel … implantert, eller snarere injisert, gjennom en guddommelig kanyle …?