Det Norske Akademis Ordbok

akseptere

akseptere 
verb
BØYNINGaksepterte, akseptert, akseptering
UTTALE[aksepte:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin acceptare 'godkjenne'; til (frekventativ av) accipere 'motta, godkjenne' eller avledet av acceptus; se aksept
BETYDNING OG BRUK
1 
gå med på
; godta
; godkjenne
SITATER
  • paa denne maade kunde professoren lettere acceptere forslaget
     (Alexander L. Kielland Fortuna 244 1884)
  • rådmannen foreslår at formannskapet aksepterer avtalen fordi det er lite trolig at videre forhandlinger vil gi et bedre resultat
     (Namdalsavisa 05.02.2015/4)
  • som LO-leder aksepterer jeg ikke diskriminerende skjellsord som en del av den politiske debatten
     (Dagens Næringsliv 03.02.2012/2)
1.1 
avfinne seg med
; tolerere
SITATER
  • en naturlig og aksepterende holdning overfor menneskekroppen og den menneskelige seksualitet
     (Peter Wilhelm Bøckman Liv, fellesskap, tjeneste 163 1970)
  • jeg likte ikke å være midtpunktet, men jeg hadde lært meg å akseptere at det i praksis ofte var slik det var
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 263)
1.2 
regne som god nok (for tilhørighet til gruppe, kategori)
; anerkjenne
SITATER
  • [han rettet] alle sine krefter mod at blive akcepteret i det høiere selskabsliv
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 41)
  • han måtte «gå noen runder» før han ble akseptert blant håndfaste unge drammensere
     (Budstikka 10.09.2011/34)
  • Jenny tror hun er akseptert i den kule gjengen, men Sarah og de andre gjør bare narr av henne
     (Telemarksavisa 04.03.2015/46)
2 
særlig økonomi, jus
 skrive under på at man skal innfri en veksel på et bestemt tidspunkt