implantasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; implantasjonen, implantasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
implantasjonen
ubestemt form flertall
implantasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[implantaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til implantere
BETYDNING OG BRUK
medisin, veterinærfag
innplanting av et organ eller fremmed stoff i levende
vev
| jf. transplantasjon
SITATER
-
implantasjon av kunstige organer i menneskekroppen(Glåmdalen 1968/248/7/6)
-
implantasjoner av plasthjerter skal skje på «klinisk indikasjon»(Dagbladet 1987/15/10/5)