krik
substantiv
BØYNINGen; kriken, kriker 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kriken
ubestemt form flertall
kriker
UTTALE[kri:k]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig
ussel, gammel hest
; øk
SITATER
-
denne sløve, slappe krika som viljeløst sjanglet avsted med lasset
-
døden rider sin lurvede krik over blegede vænger