Det Norske Akademis Ordbok

kjødelig

kjødelig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLkjødelig
nøytrum
kjødelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:`d(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kødelig, av gammeldansk køtlygh 'fyldig, fet'; se kjød og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk
 som hører til, er karakteristisk for eller preget av menneskekroppen og dens drifter
; sanselig
; syndig
SITATER
  • vi har vandret i verden … ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde
     (2 Kor 1,12; 2011: menneskelig visdom)
  • det er uviktig om han er mann og hun er kvinne. Det handler ikke om den slags kjødelig lyst
     (Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre 210 2016)
UTTRYKK
det kjødelige legeme
den jordiske (menneske)kroppen
 | til forskjell fra sjelen
2 
i forbindelse med slektskapsbetegnelser
 som man er genetisk beslektet med
EKSEMPLER
SITATER
  • Nordraak [var] Bjørnsons kjødelige fætter
     (Edvard Grieg Artikler og taler 183)
  • hans mor, – hans kødelige mor, mener jeg
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 142 1896)
  • i superlativ, sjelden
     
    jeg betrakter ham som en bror. Som min kjødeligste bror
     (Nils Collett Vogt Mennesker 42 1920)
  • presten i Mãe de Deus-kirken hadde fått for seg at brud og brudgom var kjødelige søsken og nektet å vie dem
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 48 2016)