Det Norske Akademis Ordbok

"mave-"

44 treff

  • giftelyst

    substantiv lyst til å gifte seg ...
  • gullkjetting

    substantiv urkjede av gull ...
  • bemavet

    adjektiv som har stor mage ...
  • grumleri

    substantiv grumsete, urent innhold ...
  • musikkmappe

    substantiv notemappe ...
  • frankenvin

    substantiv hvitvin fra områdene langs elven Main i det nordlige Bayern ...
  • småtrippe

    verb trippe med små og korte skritt ...
  • påfylle

    verb fylle på ...
  • palpasjon

    substantiv legeundersøkelse ved beføling ...
  • utbuet

    adjektiv som buer utover, er buet utover ...
  • byggkorn

    substantiv korn av bygg, hordeolum ...
  • kuleformet

    adjektiv formet som en kule ...
  • dalerseddel

    substantiv pengeseddel som lyder på 1 daler ...
  • kardialgi

    substantiv brennende smerte øverst i mageregionen (ofte på grunn av for mye magesyre) jf. dyspepsi ...
  • isotonisk

    adjektiv som har samme osmotiske trykk, som skjer, utføres med varierende muskellengde til forskjell fra isometrisk ...
  • flatulens

    substantiv rikelig avgang av tarmgass gjennom endetarmsåpningen (ofte kombinert med oppblåsthet og gass-spenning i tarmen) ...
  • katarr

    substantiv akutt betennelse i en slimhinne jf. halskatarr, magekatarr, tarmkatarr, øyekatarr ...
  • oppskåren

    adjektiv som er skåret opp, oppskjær ...
  • laskete

    adjektiv kvapsete ...
  • forfinelse

    substantiv det å forfine(s) ...
  • gemenlig

    adverb vanligvis, gemenslig ...
  • puntlær

    substantiv tykt sålelær (solgt etter vekt), noe som er tykt, sterkt og uslitelig ...
  • tauende

    substantiv ende av tau, kort, løst stykke tau jf. taustump ...
  • andrik

    substantiv hannfugl av and ...
  • muskelgruppe

    substantiv gruppe av muskler på samme sted i kroppen (som sees i sammenheng) ...
  • mage

    verb bue seg som en mage, sette magen frem fylle magen med mat eller drikk, bevege seg ved å krype på magen, med magen helt ned mot marken, underlaget, åpne, sprette op...
  • matprest

    substantiv prest som setter særlig stor pris på god mat (eller andre materielle goder), omreisende legpredikant, som lever på privat gjestfrihet ...
  • firedelt

    adjektiv delt i fire (nivåer, avdelinger e.l.) ...
  • jevnlig

    adverb, adjektiv med jevne mellomrom, som opptrer, finner sted, kommer stadig, regelmessig ...
  • sugen

    adjektiv tom og sterkt sulten, lysten (på)grådig ...
  • uformelig

    adjektiv ikke formbar, som ikke har (tiltalende eller ferdig) form jf. uformet ...
  • air

    substantiv atmosfære, særpreg kultivert, fint, verdig utseende, verdig mine melodiøst, sangbart (og rolig) musikkstykke, især i sen renessansemusikk og i barokkmusikk ...
  • motstand

    substantiv det å sette seg til motverge (mot), søke å hindre, hemme, motkraft overfor annen kraft, jf. friksjon, luftmotstand, væskemotstand, resistor ...
  • snabel

    substantiv forlenget nese- og leppeparti hos visse pattedyr, forlenget forhode eller munnparti hos andre virveldyr, f.eks. fisk, forlenget munnparti hos virvelløse dyr lang, spiss og frem...
  • mage

    substantiv poselignende utvidelse av fordøyelseskanalen (hos mennesker og dyr), hvor føden samles fra spiserøret og bearbeides, jf. magesekk, (fellesbetegnelse for) ford&os...
  • ule

    verb hyle (med dyp, hul, langtrukken, uhyggelig lyd), tute, gi dyp, hul, langtrukken lyd (i sterk vind eller fart, under gnidning e.l.) tute med dyp, langtrukken lyd (i horn e.l.)tute med...
  • tander

    adjektiv sart, skjær, som tåler lite ømfintlig, fintfølende som gir uttrykk for følelser, stemninger jf. sprø ...
  • opprør

    substantiv voldsom bevegelse (i vann, luft e.l.), jf. opprøre, oppstandelse, uro (i menneskemasse eller dyreflokk), sinnstilstand preget av sterk uro, forferdelse, (moralsk) harme e.l. v...
  • stilk

    substantiv (tynn) plantedel som fester blomst eller frukt til stengel eller gren, nederste (tynne) del av et blad som fester det til stengelen, tynn plantedel som (verdiløst) avfall (ette...
  • forbanne

    verb gjøre fredløs, nedkalle en guddommelig makts vrede eller straff over, fordømme til forskjell fra velsigne, banne, sverge overnedkalle en guddommelig makts straff...
  • måne

    substantiv mindre himmellegeme som kretser om en planet, himmellegeme som kretser om Jorden og i visse perioder viser seg på himmelen i mørke som en lyssigd eller som en mer eller m...
  • tom

    adjektiv som ikke inneholder noe, som kommer fra et uutfylt indre, som mangler noe, som ikke er tildekket motsatt full, jf. tanketom, folketom, laksetom; jf. løs, som er uten vilje, in...
  • viss

    adjektiv som er helt sikker (på) eller overbevist (om noe), motsatt uviss, som man kan ha fast og urokkelig tillit til, som man er eller føler seg sikker på å få...
  • en

    determinativ (kvantor) (tradisjonelt: tallord og ubestemt artikkel), pronomen (ubestemt) hvilken som helst, enhver (av den art eller gruppe som substantivet betegner) jf. cirka, omtrent ...

Viser treff 1 til 44 av 44 totalt