Det Norske Akademis Ordbok

snabel

snabel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; snabelen, snabler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
snabelen
ubestemt form flertall
snabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sna:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Schnabel
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
zoologi
 forlenget nese- og leppeparti hos visse pattedyr
1.1 
sjelden
 forlenget forhode eller munnparti hos andre virveldyr, f.eks. fisk
1.2 
zoologi
 forlenget munnparti hos virvelløse dyr
2 
overført
 lang, spiss og fremstikkende del av noe
2.1 
spøkefullt
 nese
2.2 
spøkefullt
 penis
zoologi
 forlenget nese- og leppeparti hos visse pattedyr
SITATER
  • overført
     
    [hans munn] havde tøiet sig ud i en ren snabel
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 72 1900)
  • de hadde stått og sett på elefantene som langsomt vaggende fra side til side strakte snabelen ut efter nøtter
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • i det fjerne høres elefantenes trompetstøt med snabelen
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • det tar lang tid for en elefantbaby å mestre bruken av et så komplisert organ som snabelen, som er en forlengelse av nese og overleppe, utviklet til et suge- og gripeorgan med en utrolig mengde muskler
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 42 2022)
1.1 
sjelden
 forlenget forhode eller munnparti hos andre virveldyr, f.eks. fisk
1.2 
zoologi
 forlenget munnparti hos virvelløse dyr
SITAT
  • et krybdyr væltet paa ryg med mave og snabel op
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 189)
overført
 lang, spiss og fremstikkende del av noe
 | jf. skipssnabel
SITAT
  • [sko] med lange snabler
     (Sigrid Undset Korset 118 1922)
2.1 
spøkefullt
 nese
SITATER
  • [for å venne deg til sjøen og sjøsyken får du] lystre og stikke den store snabelen din dygtig under … de første par Ture, – holde den i et futteral!
     (Jonas Lie Gaa paa! 99 1882)
  • det var så vidt jeg orket å stikke snabelen inn [på guttetoalettet]
2.2 
spøkefullt
 penis
SITAT
  • [jeg] åpnet smekken, vrikket den lille snabelen ut og pisset
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 179 2009)