opprør
substantiv
UTTALE[å`prør]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
voldsom bevegelse (i vann, luft e.l.)
; kok
| jf. opprøre
SITATER
-
da franskmanden saae denne fede spise, kom hans mave aldeles i oprør(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 433)| han fikk urolig mage
-
der udenfor, himmel og hav i oprør
-
hun liker ikke disse stormene, knakingen i huset og trompetstøtene opp gjennom pipa, hele universet i opprør(Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
2
oppstandelse, uro (i menneskemasse eller dyreflokk)
SITATER
-
Fiskerjenten havde sat [byen] i oprør
-
bak henne lød rasende brøl, opprøret i hundeflokken ble åpenbart slått hardt ned på(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
2.1
sinnstilstand preget av sterk uro, forferdelse, (moralsk)
harme e.l.
SITATER
-
da hadde han nær lagt haand paa hende i sit oprør!
-
[fru Borkman] kommer i hæftigt indre oprør ind
-
følelser i oprør slaa let over
-
hun pustet tyngre, opprøret sto skrevet i ansiktet hennes(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
3
væpnet oppstand, motstand mot en etablert makthaver, regjerende
myndighet
EKSEMPEL
-
opprøret brøt ut etter massehenrettelsene
SITATER
-
[allmuen] gjorde åbent oprør
-
i hele Gallien må vi oprør tænde
-
i 1028 gjorde stormennene i Norge opprør mot kong Olav
4
det at en person eller gruppe protesterer kraftig mot
en autoritet eller en dominerende oppfatning, norm e.l.
| jf. ungdomsopprør
SITATER
-
det er en af disse samfundsløgne, som en fri, tænkende mand må gøre oprør mod
-
tvedragten og oprøret er trængt ind i mit eget hus
-
det [var] hendes sunde krop som gjorde oprør mot uvirksomheten
-
tenåringsdramaer hvor man skal gjøre opprør mot foreldrene sine(Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
-
var dette det eneste som var igjen av opprør i ham – ikke gå med slips?(Jan Kjærstad En tid for å leve 60 2021)