Det Norske Akademis Ordbok

forfinelse

forfinelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårfi:´n(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forfine, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å forfine(s)
; det å være forfinet, raffinert, opphøyet
SITATER
  • udvikling er differentiering, forfinelse
     (Arne Garborg Trætte Mænd 302 1891)
  • med bykulturen følger forfinelse
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 11 1994)
  • der var over hendes hjem og alt som hørte hende til et præg av forfinelse
     (Sigrid Undset Vaaren 46 1914)
  • sakføreren foregav tender mave …; doktor Muus hadde derimot ægte svak mave efter mange forfædres forfinelse
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 84 1915)
  • [forfatternes kritikk trenger ikke] å peke på republikkens snarlige forsvinnen, men bare på en endring i det nuværende samfunds livsgrunnlag og en forfinelse av dets mentalitet
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 5 1928)
  • en sjelelig forfinelse og inderlighet som ikke fins i noen italiensk opera
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 122 1943)
  • 2000 år med målbevisst kulinarisk forfinelse [i India]
     (Steinar Lem Det lille livet LBK 2005)