gemenlig
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[geme:´nli]
ETYMOLOGI
fra tysk gemeinlich eller en tilsvarende (ikke dokumentert) form i middelnedertysk, jf. nederlandsk gemeenlijk og gemenligen; jf. også gemen
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende, spøkefullt
vanligvis
; i sin alminnelighet
EKSEMPEL
-
jeg har gemenlig en slett mave| etter Per Degn i Ludvig Holbergs Erasmus Montanus I
2
som adjektiv, sjelden
SITAT
-
han er så jævn og gemenlig, og så rar og god