Det Norske Akademis Ordbok

gemenlig

gemenlig 
adverb
UTTALE[geme:´nli]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk gemeinlich eller en tilsvarende (ikke dokumentert) form i middelnedertysk, jf. nederlandsk gemeenlijk og gemenligen; jf. også gemen
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende, spøkefullt
 vanligvis
; i sin alminnelighet
EKSEMPEL
  • jeg har gemenlig en slett mave
     | etter Per Degn i Ludvig Holbergs Erasmus Montanus I
som adjektiv, sjelden
SITAT
  • han er så jævn og gemenlig, og så rar og god
     (Amalie Skram På Sct. Jørgen 26 1895)