Det Norske Akademis Ordbok

uformelig

uformelig 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ufå´rm(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av formelig
BETYDNING OG BRUK
ikke formbar
EKSEMPEL
  • en uformelig masse
som ikke har (tiltalende eller ferdig) form
 | jf. uformet
SITATER
  • uformelige sjøuhyrer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 56)
  • der steg frem et sjælfuldt menneskebarn af disse rå, uformelige masserne
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 132 1899)
  • snefigurer, som stod langs muren, saa uformelige og fæle
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 81 1900)
  • da bare noget over halvparten av det var utkommet, kunde Prousts verk synes uformelig og hensiktsløst
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 191 1928)
  • [mennene hadde] en veldig uformelig mave, og to tynne stilker som bar det hele
     (Per Imerslund Hestene står salet 61 1936)
  • [den gravide] hatet seg selv for å ha blitt så stor og uformelig
     (Torgrim Eggen Gjeld 221 1992)
  • et uformelig og grotesk ansikt
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 121 1998)
  • [keiserinnen] ble fysisk uformelig og kunne bare med stort besvær bevege seg
     (Elsbeth Wessel Wien 162 1999)
  • strømpebuksa satt uformelig på henne, idet den hadde glidd ned, og dannet store slengende løse føtter rundt henne
     (Dag Solstad T. Singer 132 1999)
  • kroppen din ble uformelig, den este ut
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
  • Dombås er i dag et uformelig stort veikryss
     (Peter Butenschøn Husimellom 44 2018)