air
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; airen, airer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
airen
ubestemt form flertall
airer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ:r], [e:r]
ETYMOLOGI
via fransk air 'luft, luftning, atmosfære; utseende, vesen', fra gresk aer; i denne betydningen samme ord, men via fransk (eller engelsk) fra italiensk aria; samme ord som arie
BETYDNING OG BRUK
1
; preg
; tone
SITATER
-
det hviler et visst forfall over «Perlemor» [pensjonat], eller … snarere en air av aristokratisk tilbakegang
-
ord som har en air av lettfått fangst
-
[hovedbygningen] har denne merkelige air over seg av gammel trygg bondekultur(Dagbladet 1969/51/5/5)
-
det må riktignok trekkes litt for … en air av amatørteater i oppstillingen av de iherdig overspillende statistene(Dagbladet 14.03.2013/45)
1.1
særpreg
; karakter
SITAT
-
det dristige ny, merkantile liv som i den senere tid gav byen sin air
2
kultivert, fint, verdig utseende
; finhet i manerer, vesen, opptreden
SITATER
-
De har saadan air og anseelse imod ham| sammenlignet med ham
-
en stor krum nese, der laante hans ansigt en vis fornem air
-
hendes air og hendes værdighed var ukrøklet og uskaaren
-
også i fattigdommens og motgangens dager bevarte [Sigrid Undsets mor] en air av la grande dame
2.1
verdig mine
; viktig mine
SITATER
-
Berger: (med air.) Meget rigtig bemærket
-
det var en mann med air og mave
3
musikk
melodiøst, sangbart (og rolig) musikkstykke, især i sen
renessansemusikk og i barokkmusikk