Det Norske Akademis Ordbok

air

air 
substantiv
BØYNINGen; airen, airer
UTTALE[æ:r], [e:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk air 'luft, luftning, atmosfære; utseende, vesen', fra gresk aer; i denne betydningen samme ord, men via fransk (eller engelsk) fra italiensk aria; samme ord som arie
BETYDNING OG BRUK
1 
atmosfære
; preg
; tone
SITATER
  • det hviler et visst forfall over «Perlemor» [pensjonat], eller … snarere en air av aristokratisk tilbakegang
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 21 1949)
  • ord som har en air av lettfått fangst
     (Claes Gill Samlede dikt 27)
  • [hovedbygningen] har denne merkelige air over seg av gammel trygg bondekultur
     (Dagbladet 1969/51/5/5)
  • det må riktignok trekkes litt for … en air av amatørteater i oppstillingen av de iherdig overspillende statistene
     (Dagbladet 14.03.2013/45)
1.1 
særpreg
; karakter
SITAT
  • det dristige ny, merkantile liv som i den senere tid gav byen sin air
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 420)
2 
kultivert, fint, verdig utseende
; finhet i manerer, vesen, opptreden
SITATER
  • De har saadan air og anseelse imod ham
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 410)
     | sammenlignet med ham
  • en stor krum nese, der laante hans ansigt en vis fornem air
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 172)
  • hendes air og hendes værdighed var ukrøklet og uskaaren
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 197 1916)
  • også i fattigdommens og motgangens dager bevarte [Sigrid Undsets mor] en air av la grande dame
     (A.H. Winsnes Sigrid Undset 23 1949)
2.1 
verdig mine
; viktig mine
SITATER
3 
musikk
 melodiøst, sangbart (og rolig) musikkstykke, især i sen renessansemusikk og i barokkmusikk