Det Norske Akademis Ordbok

"kjøre i"

41 treff

  • filkjøre

    verb kjøre i fil (i flere bilrekker ved siden av hverandre, i samme kjøreretning), jf. feltkjøring, rekkekjøring, det å kjøre i fil ...
  • daffekjøre

    verb kjøre i langsomt tempo jf. daff, daffe ...
  • reduksjonsgir

    substantiv lavt gir, særlig på terrengbiler, som gjør det lettere å kjøre i vanskelig terreng og i bratte motbakker ...
  • ihjelkjøre

    verb kjøre i hjel ...
  • kjørebonde

    substantiv bonde som kjører, frakter varer (til byen) ...
  • glassvogn

    substantiv vogn av glass, glasskaret, vogn overdekket med glass ...
  • debris

    substantiv ruiner ...
  • kanefart

    substantiv lysttur med slede (ofte med påfølgende selskap) ...
  • ilandkjøring

    substantiv det å kjøre i land (fra ferge e.l.) ...
  • hestevogn

    substantiv vogn som trekkes av en eller flere hester ...
  • carpool

    substantiv felleskjøring, ordning hvor flere går sammen om å kjøre i samme bil f.eks. til arbeid ...
  • førerkortbeslag

    substantiv beslag av førerkort (som reaksjon på grovt brudd på Vegtrafikkloven) ...
  • bakkekjøring

    substantiv det å kjøre i bakker (f.eks. med motorkjøretøy (motbakkekjøring) eller på ski) ...
  • brudefølge

    substantiv gjester som følger et brudepar til og fra kirken ...
  • à la grecque

    adverb etter gresk mønster ...
  • korrekturleser

    substantiv person som leser korrektur (som yrke) ...
  • dilt

    substantiv smått og rolig trav (særlig av hester) ...
  • fotball-lag

    substantiv lag som spiller fotball ...
  • drosje

    verb kjøre i drosje ...
  • jordmorskyss

    substantiv skyss etter jordmor eller med jordmor til barselkvinne, skyss i vill fart ...
  • kjørefelt

    substantiv langsgående felt av kjørebane ...
  • trial

    substantiv øvelse, konkurranse som går ut på å kjøre i vanskelig terreng uten å sette føttene i bakken ...
  • kant

    substantiv det å kante (velte, rulle) ...
  • ledebil

    substantiv bil som leder trafikk (av sikkerhetsgrunner) ved å kjøre foran en kolonne, en transport e.l. ...
  • ildvogn

    substantiv vogn av ild, av flammer, stridsvogn, lokomotiv jf. ildhest ...
  • blæste

    verb gi voldsom, brutal behandling, kjøre i svært høy hastighet, spille (musikk) på svært høyt volum jf. gettoblaster ...
  • au

    adverb også se og ...
  • tøffe

    verb være i gang, i fart, bevegelse med hørbar, taktfast lyd (tøff-tøff), bevege seg (jevnt og sikkert) reise, kjøre i motorisert kjøretøy ...
  • fyll

    substantiv drukkenskap ...
  • kolonne

    substantiv (frittstående) søyle, rekke av tall (eller andre enheter) stilt over hverandre (i tabell), spalte jf. tallkolonne, høy sylinder avdelt med et varierende antall gj...
  • grøft

    substantiv gravet åpen og (forholdsvis) smal fordypning eller renne i jorden (særlig til å lede vekk vann), grav ...
  • majestet

    substantiv tittel (i tiltale og omtale) for keisere og konger og deres (kvinnelige) ektefeller, kongelig person høyhet ...
  • flå

    verb rive huden, skinnet av (dyr, særlig et felt vilt), rive huden av (et menneske) rive bark av (tre), rive klærne av (seg, noen), kreve urimelig høy betaling av (noe...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • ose

    verb dampe, dunste (kvelende, med ubehagelig lukt), slå, stå imot en, være full av, lyse uklart (som) gjennom dunst eller dis sende ut os, sende ut kullos (på grunn...
  • trav

    substantiv det å trave, kappløp, veddeløp for hester som springer i trav og trekker en vogn (eller slede) med kusk til forskjell fra galopp, hurtig gange eller (forholdsvis l...
  • ture

    verb streife, flakke, vandre (rundt, omkring), løpe, fare omkring (i faste baner eller runder under los), gå tur (til fots, på ski) holde, drive voldsomt på(dra, f...
  • trille

    verb sette (rundt legeme) i bevegelse om egen akse, eget sentrum, skyve, kjøre (vogn, trillebår, sykkel e.l.), kjøre, transportere (noe(n)) med vogn, tralle, trilleb&ar...
  • jevn

    adjektiv som er uten (større) uregelmessigheter, som har samme tykkelse, samme høyde over det hele, likt, regelmessig fordelt (med like store mellomrom), av ensartet konsistens ...
  • skru

    verb dreie (skrue eller annen gjenstand med gjenger), arbeide, reparere med mekanikerverktøy, ved dreining av skrue eller skrueinnretning bringe i angitt tilstand, stilling, innst...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...

Viser treff 1 til 41 av 41 totalt