Det Norske Akademis Ordbok

ose

ose 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLoste, ost, osing
preteritum
oste
perfektum partisipp
ost
verbalsubstantiv
osing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av os
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
dampe, dunste (kvelende, med ubehagelig lukt)
1.1 
overført, især om mindreverdig egenskap e.l.
 slå, stå imot en
; bre seg, ytre seg sterkt og ubehagelig
1.2 
overført, med personlig subjekt
 være full av
; utstråle
1.3 
litterært, om lysning, skinn e.l.
 lyse uklart (som) gjennom dunst eller dis
2 
om noe brennende
 sende ut os
; brenne (uklart, ufullstendig) med tett røyk (på grunn av manglende tilførsel av oksygen)
; ryke
2.1 
om ovn
 sende ut kullos (på grunn av for liten trekk)
; gi kvelende varme
2.2 
om røyk e.l.
 stige opp, velle frem som os
3 
muntlig, om sjåfør eller om bil
 kjøre i full fart (så eksosen står etter en)
3.1 
bevege seg (særlig sykle, løpe) for full fart, av alle krefter
1 
dampe, dunste (kvelende, med ubehagelig lukt)
EKSEMPEL
  • ose av brennevin
SITATER
1.1 
overført, især om mindreverdig egenskap e.l.
 slå, stå imot en
; bre seg, ytre seg sterkt og ubehagelig
SITATER
  • der formelig oser sanselighet av dig
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 154 1919)
  • alle nationens sjofleste instinkter skal ose over hele landet
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 136)
  • et språk som oser av selvrettferdighet
     (Henning Hagerup Vinternotater 100 1998)
  • hun i en hvit sommerkjole med lårsplitt, han i svakgrønn dress som det oste skreddersøm av
     (Pål Gerhard Olsen Rødt regn 24 1992)
  • hele innlegget oser av kvinneforakt
     (Herman Willis Den tarpeiske klippe 396 2006)
  • renserimannen oser av tilfredshet
     (Selma Lønning Aarø Jeg kommer snart 118 2013)
  • dørvakten forlangte en stiv inngangspris av ham, han oste sikkert naiv skandinav lang vei
     (Marie Aubert Kan jeg bli med deg hjem 24 2016)
  • muntlig, sjelden
     
    Sigurd er blitt osendes målmann
     (Kåre P. Liv, livet og jeg 19 1927)
     | vill, fanatisk målmann; Kåre P. er pseudonym for Nini Roll Anker
1.2 
overført, med personlig subjekt
 være full av
; utstråle
EKSEMPEL
  • ose av hykleri, av selvgodhet
1.3 
litterært, om lysning, skinn e.l.
 lyse uklart (som) gjennom dunst eller dis
SITATER
  • fra gaterne oste et rødlig lysskjær og farvet frosttaaken
     (Sigrid Undset Jenny 250 1911)
  • vinduerne oste gule ud i det hvide drév
     (Olaf Bull Nye digte 14 1913)
2 
om noe brennende
 sende ut os
; brenne (uklart, ufullstendig) med tett røyk (på grunn av manglende tilførsel av oksygen)
; ryke
SITATER
  • [en del tepper] osede med en træg flamme
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 215 1900)
  • sluk ikke stikken, skønt den oser
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 28)
  • om talglys, lampe
     
    lampen kommer til at ose saa grovt
     (Vilhelm Krag Baldevin 60 1925)
2.1 
om ovn
 sende ut kullos (på grunn av for liten trekk)
; gi kvelende varme
SITATER
  • ovnen oset ildrød
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 16 1930)
  • jf.
     
    en rødlig, osende og kvalmfuld hede
     (Henrik Ibsen Digte 193 1875)
2.2 
om røyk e.l.
 stige opp, velle frem som os
SITATER
  • røkspiraler oser fra det fine, dyre [sigarett]merke
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 137 1925)
  • søde blodrøg, som fra bålet oser!
     (Henrik Ibsen Digte 11 1875)
  • osende blod
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 332 1873)
     | rykende, dampende
  • jf.
     
    osende natmørke
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 47 1923)
     | tett nattemørke
3 
muntlig, om sjåfør eller om bil
 kjøre i full fart (så eksosen står etter en)
SITAT
  • [jeg, en sjåfør] oste i vei det forteste jeg vant ned til Jessheim
     (Dagbladet 1933/284/2/5)
3.1 
bevege seg (særlig sykle, løpe) for full fart, av alle krefter
SITAT