kolonne
substantiv
UTTALE[kolå`n:ə]
ETYMOLOGI
via fransk colonne, fra latin columna 'søyle'
BETYDNING OG BRUK
1
arkitektur
(frittstående) søyle
SITATER
-
en knust kolonn
-
templer, kolonners skov, buer, arkader
2
rekke av tall (eller andre enheter) stilt over hverandre
(i tabell)
| jf. tallkolonne
SITAT
-
statistikker med kolonner og tall(Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
3
kjemi, teknikk, i destillasjonsapparat
høy sylinder avdelt med et varierende antall gjennomhullete
plater
4
rekke av personer (også dyr) eller kjøretøyer som følger
etter hverandre
EKSEMPEL
-
kjøre i kolonne| jf. kolonnekjøring
SITATER
-
skreien ankommer ikke paa engang; men i flere kolonner eller indsig
-
den lange kolonnen av ventende menn
-
nå kjørte renholdsverkets tunge biler i kolonner utover til tippeplassene(Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
4.1
militærvesen
troppeformasjon (under oppstilling, marsj eller angrep)
ordnet slik at soldatene (eller underavdelingene) står (går) få i
bredden i rekke bak hverandre
| til forskjell fra linje; jf. marsjkolonne
EKSEMPLER
-
sluttede kolonner
-
flyvende kolonner
SITAT
-
hæren hadde satt seg i bevegelse. Lange kolonner dro innover fjellet
4.2
sjøfart, særlig sjømilitærvesen
rekke av fartøy som følger i hverandres kjølvann
EKSEMPEL
-
formere kolonne
SITAT
-
vi med Pelagos og våre syv hvalbåter i kolonne efter oss(Tidens Tegn 1935/86/7/2)