blæste
verb
BØYNINGblæstet, blæstet, blæsting 
preteritum
blæstet
perfektum partisipp
blæstet
verbalsubstantiv
blæsting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blæ:`stə]
ETYMOLOGI
fra engelsk blast 'sprenge; ødelegge; skjelle ut'
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
gi voldsom, brutal behandling
SITATER
-
med en gang vi landa på Gardermoen jeg blæsta dassen der som om det var tredje verdenskrig(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 9 2020)
-
ja han ble stæba nå ass, de blæste han(Oliver Lovrenski Da vi var yngre 174 2023)| jf. stæbe
2
muntlig
kjøre i svært høy hastighet
SITAT
-
de kunne sette seg på scooteren alle sammen, og de blasta nedover fortauet i snøføyka og ropte «yeeeahh!»(Jon Refsdal Moe Rant 1 103 2017)
3
muntlig
spille (musikk) på svært høyt volum
| jf. gettoblaster
SITAT
-
de blæsta melankolsk nittitalsrap utover Rådhusplassen(Jon Refsdal Moe Rant 2 31 2019)