debris
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; debrisen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
debrisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[debri:´], [de´b:ri]
ETYMOLOGI
via engelsk debris 'ruiner, rester', fra fransk débris 'rester, levninger, fragmenter'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
ruiner
; skrap
; skrot
SITAT
-
det er umulig å kjøre i gaten på grunn av debrisen