drosje
verb
BØYNINGdrosjet, drosjet, drosjing 
preteritum
drosjet
perfektum partisipp
drosjet
verbalsubstantiv
drosjing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[drå`ʃ:ə]
ETYMOLOGI
til drosje
BETYDNING OG BRUK
muntlig
kjøre i drosje
; ta drosje
SITATER
-
jeg er jagu’ saa mat efter al dampingen, at vi hellere droschker
-
det vil bli dyrere å «drosje»(Sunnmørsposten 1970/93/4/4)
-
det drosjende publikum kan med rette klage over mangel på biler(Farmand 1970/50/75/1)
-
jeg [ble] forsinket og måtte drosje hele veien
-
vi drosjet i styrtregnet tilbake til hotellet