Det Norske Akademis Ordbok

kant

Likt stavede oppslagsord
kant 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; kantet / kanten
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
kantet / kanten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kant]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kante
BETYDNING OG BRUK
det å kante (velte, rulle)
UTTRYKK
kant i kant
 | kant om kant
muntlig
 med flere enkelte vendinger under (rask, voldsom) veltende eller rullende bevegelse
 | jf. velt i velt
  • kantikant gik [alle tømmerstokkene] ned paa stranden
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 158 1858)
  • en vadmelsklædt bondemand kom tumlende kant om kant ud af kontoret
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 54 1882)
  • [han] velter [hellen] fremover kant i kant
     (Gabriel Scott Kilden 40 1918)
komme på kant
dialektalt
 begynne å velte, rulle
kjøre i kant
dialektalt
 kjøre over ende