Det Norske Akademis Ordbok

"i rett linje"

26 treff

  • rettkløvd

    adjektiv som er kløvd i rett linje eller rett (jevn) flate, som lar seg kløve i rett linje eller i rett (jevn) flate ...
  • rektasjekk

    substantiv sjekk med rektaklausul ...
  • rektaveksel

    substantiv veksel forsynt med rektaklausul jf. rektasjekk ...
  • beinleies

    adverb i rett linje ...
  • fugleflukt

    substantiv en fugls flukt ...
  • rektaklausul

    substantiv bestemmelse i gjeldsbrev om at det ikke er omsettelig, ikke kan overdras (ved tilføyelse av ordene ikke til ordre) til forskjell fra ordreklausul ...
  • bensti

    substantiv sti som går bent, i rett linje jf. snarvei ...
  • knapping

    substantiv det å knappe(s), besetning med knapper og tilhørende knapphull i åpning eller splitt i klesplagg ...
  • farsside

    substantiv fars, fedres side av slekten ...
  • dødvinkel

    substantiv vinkel under hvilken noe ikke kan sees i rett linje fra et visst punkt jf. blindsone, dødsone ...
  • benvei

    substantiv vei, sti som går bent, i rett linje jf. snarvei, bensti ...
  • loddrett

    adjektiv som i rett linje peker mot jordens midtpunkt, til forskjell fra vannrett, direkte ...
  • landfall

    substantiv jordfall, vannkant, det å gå i land, jf. landgang, sted hvor noe(n) når, treffer land jf. landkjenning ...
  • ætte

    verb ha sitt opphav, sin opprinnelse (fra, i), som er av (så eller så god) ætt jf. høyættet, lavættet, norskættet ...
  • dirigere

    verb lede eller styre i en bestemt retning, bestemme, kommandere over, lede forhandlingene (i møte, forsamling), lede orkester, kor e.l. ...
  • vertikal

    adjektiv som i rett linje peker mot jordens midtpunkt, til forskjell fra horisontal, som omfatter, gjelder en rekke av oppstigende ledd som følger på hverandre i (økonomis...
  • skvær

    adjektiv som henger, er brast tverrskips, tversgående ærlig, i rett linje, helt og holdent gal ...
  • strak

    adjektiv utstrakt, rett utstrakt, rett utstrakt, som utføres med kraftig utstrakte ben og kropp (og med stor, maksimal fart) som går i, strekker seg i rett linje, åpent uten...
  • stråle

    substantiv stripe lys fra selvlysende eller belyst legeme, strøm av partikler eller energi som utbrer seg gjennom rommet i rett linje, lysende (sikksakk)linje som et lys danner, glimt, gl...
  • spenne

    verb stramme, spile ut, strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter), stramme seg stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstren...
  • slag

    substantiv det å slå, støte, føre neve, arm eller redskap hurtig mot noe(n) og treffe (hardt), det å slå ball, puck e.l., det å slå, prege mynt,...
  • direkte

    adjektiv som foregår uten avstikkere, opphold, omstigning, omveier e.l. underveis, jf. direkteforbindelse, via, som skjer, fører frem (til et mål) uten mellomledd, som g&ar...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • linje

    substantiv (tegnet, malt, risset, trykt eller på annen måte frembrakt) figur med utstrekning i en retning, rett, opplinjert strek til å følge når man skriver (p&ar...
  • strekke

    verb rette ut, rette (kropp, kroppsdel) ut i full lengde, rekke (kroppsdel, især hånd) ut etter noe, legge (noe(n)) ned i vedkommendes, dets fulle lengde, legge (skinner, besla...
  • fri

    adjektiv som har full juridisk og politisk rådighet over seg selv, har fulle politiske rettigheter, demokratisk, som ikke er fengslet eller innesperret ubundet av forpliktelser, restriks...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt