Det Norske Akademis Ordbok

spenne

Likt stavede oppslagsord
spenne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspente, spent, spenning
preteritum
spente
perfektum partisipp
spent
verbalsubstantiv
spenning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt spenna; se også spenning, spent og spennende
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
stramme, spile ut
1.1 
strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter)
1.2 
refleksivt
 stramme seg
; spile seg ut
; svulme
2 
stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstrengelse
2.1 
bøye, bende (og dermed gi fjærende kraft, tilbakeslagskraft)
2.2 
presse sammen (fjær, fjærmekanisme, f.eks. lås i skytevåpen, for å gi den tilbakeslagskraft)
2.3 
stramme
; øve trykk
; presse på
3 
med om
 ta, gripe om med fingrene utspilt (eller armene utstrakt)
3.1 
omslutte
; omgi
3.2 
strekke seg
; nå
; favne
4 
feste (ofte: snøre) med spenne, rem, tau e.l.
4.1 
med sele, remmer e.l. feste (trekkdyr) for kjøretøy (i drag, åk e.l.)
5 
anstrenge (til det ytterste)
; anspenne
5.1 
intensivere (forventning, nysgjerrighet)
; hisse
5.2 
sjelden
 gjøre (person) ivrig (utålmodig) interessert, forventningsfull, nysgjerrig (overfor forløp eller utfall av hendelse, forsøk eller av handling, begivenheter i bok, skuespill, film e.l.)
6 
stramme, spile ut
EKSEMPLER
  • spenne et lerret på en ramme
  • spenne ut en parasoll
SITATER
  • du [havet] skal kun fylle mit spænte storsejl med dine susende døds-orkaner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 39 1870)
  • overført
     
    [inntil] hver linje er hans [Brandes’] værk spændt af livsstyrke
     (Ringeren 1899/207 Nils Kjær)
     | dirrende fylt
  • han spænder maven og brystet op for at lette den uhyre vægt
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 48 1917)
  • hun har spent et nytt lerret opp
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 37 2000)
1.1 
strekke stramt, i rett linje (mellom to punkter)
SITATER
  • de spændte touget over gaden
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 122 1882)
  • trygt spænder [månen] bro imellem os to!
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 126 1919)
UTTRYKK
spenne ben for/under
se ben
spenne krok for
se krok
1.2 
refleksivt
 
spenne seg
 stramme seg
; spile seg ut
; svulme
SITAT
  • dine bryster spænder sig som krukker
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 47 1904)
UTTRYKK
spenne seg ut
vide, folde seg ut
  • nye horizonter spænde sig omkring mig ud igjen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 427)
  • [en kvinne som kunne] beundre hans tanke, naar den mægtigt spændte sig ud
     (Alexander L. Kielland Sne 66 1886)
stramme, trekke sammen (muskel, sene) ved bevegelse av kroppsdel, under kroppslig arbeid eller anstrengelse
EKSEMPEL
  • spenne alle muskler
2.1 
bøye, bende (og dermed gi fjærende kraft, tilbakeslagskraft)
EKSEMPEL
  • spenne en bue
UTTRYKK
spenne buen for høyt
se bue
2.2 
presse sammen (fjær, fjærmekanisme, f.eks. lås i skytevåpen, for å gi den tilbakeslagskraft)
EKSEMPEL
  • spenne geværet
UTTRYKK
spenne hanen
se hane
spenne (fjæren/hanen) ned
slappe noe som før var spent
; avspenne
2.3 
stramme
; øve trykk
; presse på
 | jf. saftspent
EKSEMPLER
  • kjolen spenner over brystet
  • melken spenner i det fylte juret
med om
 ta, gripe om med fingrene utspilt (eller armene utstrakt)
 | jf. omspenne
EKSEMPLER
  • spenne om livet på noen
  • spenne om et tre med armene
3.1 
omslutte
; omgi
SITATER
  • [snudde vinden,] vilde ilden spænde om hele kirken
     (Sigrid Undset Kransen 332 1920)
  • refleksivt
     
    sommernattens slør med milde folder sig om jorden spænder
     (Henrik Ibsen Digte 9 1875)
  • ensomheden spænder sig trangere og trangere om mig
     (Arne Garborg Trætte Mænd 215 1891)
     | legger seg knugende om meg
UTTRYKK
spenne over
strekke seg over
; omfatte
 | jf. omspenne
  • handlingen i boken spenner over flere år
  • forskningen [på Svalbard] spenner over mye, fra atmosfære og havstrømmer til glasiologi, magnetisme, meteorologi, nordlys, seismologi og sur nedbør
     (Nordlys 01.10.2013/20–21)
3.2 
strekke seg
; nå
; favne
EKSEMPLER
  • hennes ånd spenner vidt
  • hans virksomhet spenner over et vidt felt
UTTRYKK
spenne om
omfatte
; favne
  • Umoe-konsernet spenner om alt fra pizzaer og burgere og etanolproduksjon i Brasil til livredningsbåter og gasstankskip
     (Dagens Næringsliv 26.09.2011/12)
feste (ofte: snøre) med spenne, rem, tau e.l.
EKSEMPLER
  • spenne på seg skøytene, skiene
  • spenne igjen en koffert
SITATER
  • men du skal spenne beltet om livet, stå fram og si til dem alt det jeg [Gud] befaler deg
     (Jer 1,17)
  • kongeørn, med lænke spændt om sit been
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 405)
  • Vraal saa pludselig sin skræppe spændte
     (Hans E. Kinck Driftekaren 28 1908)
     | pakket og snørte (for å dra av sted)
  • [hettekappen] var spændt i brystet med en dyrebar, forgyldt hægte
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 7 1909)
  • den gamle mavetunge jaalebuk … spænder sig ind i en pjækkert, som han ikke har kunnet knappe siden 1901
     (Amalie Pettersen Pettersens 117 1911)
  • hun sad i en kariol med sin kiste spændt bag på
  • hun spenner fast sikkerhetsbeltet i baksetet på Bentley’en
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • jeg brytes ned på gulvet, bæres opp i beltesengen og spennes fast rundt mage, hender og føtter
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
UTTRYKK
spenne belte
spenne på pinebenken
spenne av/opp
løsne, ta av, åpne ved å lukke opp spenne eller løse rem, tau e.l.
  • spenne av seg skiene
  • spenne opp en koffert
4.1 
med sele, remmer e.l. feste (trekkdyr) for kjøretøy (i drag, åk e.l.)
EKSEMPEL
  • spenne hesten for vognen, sleden
SITAT
  • kom og spænd for denne slaamaskinen!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 274 1917)
UTTRYKK
spenne for/i åket
se åk
spenne for
  • også brukt uten objekt
     
    kusken spenner for
spenne fra
løse (forspent hest) fra kjøretøy
  • også brukt uten objekt
     
    kusken har spent fra
spenne inn
gjøre (rem) strammere, ved å feste spennen i hull lenger inn
spenne ut
gjøre (rem) slakkere ved å feste spennen i hull lenger ut
spenne opp
heve ved å flytte spennen til et høyere hull så remmen blir kortere
  • spenne stigbøylene opp
spenne ned
senke ved å flytte spennen til et lavere hull så remmen blir lengre
  • spenne stigbøylene ned
spenne inn livremmen
se livrem
anstrenge (til det ytterste)
; anspenne
EKSEMPLER
  • spenne sine evner
  • spenne sine sanser
SITATER
  • hun spændte sine øine for at skille ham ut fra de andre
     (Sigrid Undset Kransen 339 1920)
  • hvert blik var spendt og hver læbe bunden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 61)
  • han spændte sin kredit til det yderste
     (Alexander L. Kielland Fortuna 246 1884)
     | presset
5.1 
intensivere (forventning, nysgjerrighet)
; hisse
 | jf. spent
EKSEMPEL
  • spenne noens nysgjerrighet
SITAT
  • [å vente] direkte innflytelse på nasjonal politikk … er å spenne forventningene høyt for et parti som … fikk 2,8 prosent av velgerne
     (Dagbladet 26.09.2015/14)
5.2 
sjelden
 gjøre (person) ivrig (utålmodig) interessert, forventningsfull, nysgjerrig (overfor forløp eller utfall av hendelse, forsøk eller av handling, begivenheter i bok, skuespill, film e.l.)
SITAT
  • [historikerne måtte] legge an på å spenne
     (Universitetets radioforedrag B4,45)
UTTRYKK
spenne av
 (muligens knyttet til denne betydningen; jf. dansk spænde af)
løpe av
; utvikle seg og ende
  • ganepigen kom nysgjerrig frem i sjøboddøren for at se, hvordan dette spændte af
     (Jonas Lie Gaa paa! 35 1882)