Det Norske Akademis Ordbok

"i en bestemt sammenheng"

32 treff

  • debutopptreden

    substantiv første opptreden i en bestemt sammenheng jf. debut ...
  • hithøre

    verb høre til, høre hjemme (i en bestemt sammenheng) jf. hithørende ...
  • nøkkelspørsmål

    substantiv spørsmål som er sentralt og avgjørende i en bestemt sammenheng ...
  • nøkkelfunn

    substantiv funn som er sentralt og av stor viktighet i en bestemt sammenheng ...
  • instrumentalisere

    verb bruke eller gjøre til instrument, middel i en bestemt sammenheng jf. instrumentell ...
  • relevans

    substantiv det å være relevant ...
  • hensynsregel

    substantiv regel for hva man skal ta hensyn til, hvordan man skal ta hensyn i en bestemt sammenheng ...
  • -messig

    sammensetningsledd som ligner, er karakteristisk for, som gjelder et bestemt område, som er i samsvar med bestemte regler, normer e.l., som bygger på eller beror på noe bestemt ...
  • hermestev

    substantiv ordtakslignende utsagn oppbygd rundt en herme (et fyndord, en slående replikk) som fremstår mer eller mindre absurd eller morsom i en bestemt sammenheng ...
  • redundans

    substantiv tilstedeværelse av noe som ikke er strengt nødvendig i en bestemt sammenheng (og derfor kan anses for å være overflødig eller i reserve) ...
  • biperson

    substantiv mindre vesentlig person i roman, skuespill, film e.l., til forskjell fra hovedperson, mindre viktig person (i en bestemt sammenheng) ...
  • frihetsgrad

    substantiv mulighet for individuell handlefrihet og selvstendighet i en bestemt sammenheng, hver av de uavhengige måter som en partikkel eller et system kan bevege seg på eller v&ae...
  • vake

    substantiv vigilie, jf. olavsvake og jonsvaka, våking i en bestemt sammenheng, anledning jf. likvake, valgvake ...
  • figurant

    substantiv danser i ensemblerolle, person i tilsynelatende viktig rolle, men som er uten reell makt og innflytelse person som opptrer i en (passiv) rolle i en bestemt sammenheng, f.eks. som s&ar...
  • bevissthetsform

    substantiv form som den menneskelige bevissthet antar på et bestemt tidspunkt og i en bestemt sammenheng ...
  • påbud

    substantiv befaling, krav (fra myndighet eller overordnet) om å handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng) til forskjell fra forbud ...
  • regime

    substantiv politisk ledelse eller styreform i et land (ofte av suspekt art), måte å styre, kontrollere på, (streng) ordning, opplegg, program som man følger, er underl...
  • ubeskrevet

    adjektiv som det ikke er skrevet noe på, ikke beskrevet ...
  • påby

    verb befale (at man skal handle, opptre, innrette seg på en bestemt måte (i en bestemt sammenheng)), med nødvendighet fremkalle ...
  • kriterium

    substantiv kjennetegn, merke, ting, forhold som gir grunnlag for bedømmelse, klassifisering eller beslutning, avgjørende trekk som må være oppfylt i en bestemt sammenhe...
  • formel

    substantiv ordforbindelse, setning, talevending som (rutinemessig) brukes i en bestemt sammenheng, f.eks. i seremoni eller som slagord, jf. trylleformel, åpningsformel, fast og sammentren...
  • gjenganger

    substantiv person som går igjen, viser seg etter sin død, person som på en uhyggelig måte opptrer som andre (avdøde) har gjort, hendelse eller fenomen som inneb&a...
  • område

    substantiv avgrenset strekning land, avgrenset del jf. landområde, territorium, helhet av aktiviteter, forhold og fenomener som hører til i en bestemt sammenheng, er av en sær...
  • allerede

    adverb tidligere enn nå, så tidlig som jf. i forveien, bare ...
  • skikkelse

    substantiv ytre form, form, figur eller rolle som noe(n) har, antar (i kortere periode), fremstilling jf. menneskeskikkelse, personen persons fremtoning, person som har en karakteristisk personl...
  • register

    substantiv systematisk ordnet liste over individer eller enheter som hører til en bestemt gruppe eller kategori, (alfabetisk) liste over emner, nøkkelord e.l. i en bok, tekst (ofte...
  • profil

    substantiv kontur, omriss, silhuett av en gjenstand, bygning, naturformasjon, omriss av en persons ansikt, fremstilt (tegnet, malt, meislet) fra siden, persons ansikt sett fra siden samling av k...
  • ulykke

    substantiv hendelse som volder stor skade (alvorligere enn uhell), jf. sammensetninger som bilulykke, dødsulykke, flyulykke, jernbaneulykke, skredulykke, togulykke, trafikkulykke, skadel...
  • helt

    adverb uten tilsetning av annet stoff eller materiale, fullt ut, ofte svarende til like, helt gjennom, helt ut ...
  • umulig

    adjektiv som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold), som (i alminnelig...
  • varme

    substantiv det at noe har (forholdsvis) høy temperatur, er varmt, varme støk, farvann, temperatur (som stekeovn, kokeplate e.l. innstilles på), system, innretning til å...
  • sted

    substantiv avgrenset område, plass (hvor noe befinner seg, foregår), rom, plass (med tanke på opphold, hvile e.l.), hus, bygning (med tilgrensende område) som bosted, (n...

Viser treff 1 til 32 av 32 totalt