redundans
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; redundansen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
redundansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[redunda´ns]
ETYMOLOGI
via tysk Redundanz eller engelsk redundancy,
fra latin redundantia 'overflod'
BETYDNING OG BRUK
tilstedeværelse av noe som ikke er strengt nødvendig i
en bestemt sammenheng (og derfor kan anses for å være overflødig eller
i reserve)
; det at noe er redundant
SITATER
-
redusere bildesignalenes redundans og dermed spare på kanalbehovet(Teknisk Ukeblad 1972/2/10/1)
-
diversitet og redundans reduserer sannsynligheten for kraftmangel og styrker forsyningssikkerheten(Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid 219 2023)| jf. diversitet