Det Norske Akademis Ordbok

figurant

figurant 
substantiv
BØYNINGen; figuranten, figuranter
UTTALE[figura´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk, substantivert adjektivisk presens partisipp av figurer 'forestille; opptre'; jf. figurere
BETYDNING OG BRUK
1 
dans, teater
 danser i ensemblerolle
; biperson, statist
SITAT
1.1 
overført
 person i tilsynelatende viktig rolle, men som er uten reell makt og innflytelse
EKSEMPEL
  • presidenten var en ren figurant
2 
person som opptrer i en (passiv) rolle i en bestemt sammenheng, f.eks. som såret, forsvunnet eller voldelig person ved opplæring og prøving av tjenestehund
 | jf. markør
EKSEMPLER
  • hunden bet seg fast i armen på figuranten
  • de fant figuranten under snøen
  • delta som figurant under politiets rekonstruksjon av en hendelse