Det Norske Akademis Ordbok

varme

Likt stavede oppslagsord
varme 
substantiv
BØYNINGen; varmen
UTTALE[va`rmə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av varm; jf. norrønt vermi
BETYDNING OG BRUK
1 
det at noe har (forholdsvis) høy temperatur, er varmt
EKSEMPLER
  • varmen fra bålet
  • sommerens varme
  • komme inn i husets varme
SITATER
  • varmen kommer i vejret
     (Henrik Ibsen En folkefiende 68 1882)
  • døren stod halvaapen for varmens skyld
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 60 1925)
  • [hun] maatte flytte ind i setstuen til de gamle for varmens skyld
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 18 1925)
  • [hun] bredte et teppe over [tåteflasken] saa den kunde holde varmen
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 7)
  • det hendte av og til at vi la oss ned på asfalten … og lot varmen fra den riktig bake oss
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 64 2009)
  • [det] er kjølige drag i luften og varmen forsvinner så snart sola blir dekket av en sky
     (Karl Ove Knausgård Om våren 104 2016)
  • jeg gledet meg til å skru på ovnene …, til at varmen skulle bre seg
     (Vigdis Hjorth Arv og miljø 252 2016)
UTTRYKK
inn i varmen
 | inne i varmen
overført
 (inn) i et fellesskap
; (som blir eller er) inkludert i en bestemt sammenheng
 | til forskjell fra ut i kulden
  • de hadde tatt han inn i varmen for så å kaste han ut i kulda igjen
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
  • Emma lot seg stadig forundre over i hvilken grad tilfeldigheter avgjorde om du var inne i varmen eller ute
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
1.1 
metonymisk
 varme støk, farvann
SITATER
  • hendes mand var skipper; to ganger hadde hun været med ham inde i varmen – hjemme i vor by kalder de det ogsaa at være inde i varmen, naar de har været i det Sorte Hav
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne II 116 1915)
     | det varme området ved Svartehavet
  • han har «gått på varmen» som sjømenn uttrykker det, i mange år nå
     (Margaret Skjelbred Andrea D 229 2006)
     | seilt i varme farvann
1.2 
især matlagning
 temperatur (som stekeovn, kokeplate e.l. innstilles på)
EKSEMPEL
  • kjøttet stekes ved jevn varme
SITAT
  • tilsett oksehalene og kok på lav varme i minst tre timer
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
1.3 
system, innretning til å gjøre noe (f.eks. mat eller luft i et rom) varmt
EKSEMPEL
  • slå på, slå av varmen
SITATER
  • hell over fløte, skru ned varmen og la retten putre i 15–20 minutter
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • han tastet ned varmen på Bosch-komfyrens induksjonstopp
     (Pål Gerhard Olsen Si bare ett ord 28 2017)
1.4 
oppvarming (av hus, leilighet e.l.)
EKSEMPEL
  • betale 500 kr i måneden for lys og varme
1.5 
fysikk
 energiform som skyldes uordnet bevegelse av materiens minste deler, spesielt atomenes og molekylenes, og som fremkaller høyere temperatur
EKSEMPEL
  • ved friksjon utvikles varme
UTTRYKK
spesifikk varme
se spesifikk
2 
det at kropp eller kroppsdel er (normalt) varm, kjennes (behagelig) varm
EKSEMPLER
  • holde varmen
  • løpe for å få i seg varmen
SITATER
  • en graadfylt varme gik som en iling gjennem hans bryst
     (Matti Aikio I dyreskind 6 1906)
  • [hun sprang] frem og tilbake for at holde varmen
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 185 1919)
  • jeg [måtte] se å få varmen i kroppen igjen og det litt brennkvikt
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
3 
overført
 kjærlig, inderlig, varm følelse
; medfølelse
; hjertelighet
 | jf. varm, hjertevarme
EKSEMPEL
  • menneskelig varme
SITATER
  • madame Dahl udførte sit parti med varme og inderlighed
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 245)
  • hun, imellem hvis hvide arme jeg kjendte livets og troens varme
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 176)
  • [Kristinaia] både trækker og støder fra. Der er noget varmt i dens kulde og noget koldt i dens varme
     (Edvard Grieg Artikler og taler 120)
  • verne om hver mulighet for varme og lykke i vort hjem
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 21)
  • den varme og den glæde som lyser ut fra to unge menneskers lykke
     (C.J. Hambro Taler 77 1931)
  • den som søker vern i dine arme, vil gi dig mere makt og mere varme
     (Arnulf Øverland Riket er ditt 83 1934)
  • [jeg] sendte i vei dirrende kjærlighetsbrev hvor jeg øste ut av all den varmen og lidenskapen jeg veit jeg eier
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • når jeg tenker på den tiden, kjenner jeg varmen spre seg
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
3.1 
varm, erotisk følelse
SITAT
3.2 
oppriktighet, inderlighet (i følelse, sinn, vesen, ord e.l.)
EKSEMPLER
  • følelsenes varme
  • en sinnets varme
  • tale med varme om noe
SITATER
  • mindernes varme
     (Sigrid Undset Ungdom 49 1910)
  • Rousseaus inntrengende veltalenhet og advokatoriske varme
     (Dagbladet 1951/82/4/4)
4 
ild
; brann
; fyr
EKSEMPLER
  • leke med varmen
  • sette, tenne varme på noe
SITATER
  • han sejer, eg har sat varme på med snadden min
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 331)
  • stikke varme på det alt ihob
     (Henrik Ibsen Gengangere 133 1881)
  • det tog varme i skjegget hans
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 448 1903)
  • [det ville] ha tatt varme i låven
     (Dagbladet 1931/82/2/2)
UTTRYKK
gå i/gjennom varmen (for)
gå i/gjennom ilden (for)
  • hun skulde gjerne gaat gjennem varmen for datter sin
     (Sigrid Undset Kransen 262 1920)
  • de kunde gå i varmen for ham
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 278 1933)
låne varme
1 
låne glør eller brennende stykke tre, torv, kull e.l. for å tenne opp med
2 
dialektalt
 ha det travelt
; skynde seg (som når man låner glør)
slå varme
se slå
4.1 
bål (i det fri eller på ildsted, i ovn)
; ild
EKSEMPLER
  • gjøre opp varme
  • passe varmen
SITATER
  • [når jeg leser en slik bok] saa kaster jeg den øieblikkelig paa varmen
     (Konrad Dahl Eda Mansika 127 1875)
  • gjøre op varmen
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 65)
  • hun er begyndt at hussere så stygt med varmen ude i køkkenet
     (Henrik Ibsen Vildanden 171 1884)
  • varmen vilde gaa ud i koke-ovnen
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 63 1901)
  • ude i kjøkkenet havde Lars staldkar lagt en ny kubbe paa varmen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 157)
  • [han] tænkte paa at gjøre op varme paa peisen igjen
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 36 1919)
  • Kristin stod og saa ned i varmen
     (Sigrid Undset Kransen 34 1920)
  • [han] slog ild – det var tryggere at ha varme end at være uten her i skogen
     (Sigrid Undset Kransen 17 1920)
  • [de] hadde gjort op små varmer av tørt gress
     (Fridtjof Nansen Gjennem Armenia 123 1927)
  • overført
     
    han hadde andre jern i varmen
     (Knut Hamsun August I 45 1930)
     | jf. ha mange jern i ilden