Det Norske Akademis Ordbok

regime

regime 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; regimet, regimer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
regimet
ubestemt form flertall
regimer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reʃi:`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk régime, av latin regimen, til regere; se regjere
BETYDNING OG BRUK
1 
politisk ledelse eller styreform i et land (ofte av suspekt art)
EKSEMPEL
  • et autoritært regime
SITATER
  • det fascistiske regime
     (Aftenposten 1937/191/3/4)
  • målet [til tankesmien Project for a New American Century] var … å styrte Saddam Hussein og etablere et demokratisk og USA-vennlig regime i Bagdad
     (Christian Borch Sannhetens kår LBK 2009)
2 
overført
 måte å styre, kontrollere på
; styre
; ledelse
SITATER
  • hans regime [som teatersjef] blev kort og glansløst
     (Alma Fahlstrøm To norske skuespilleres liv 13 1927)
  • hun [gav faren] åpen motstand, nektet å akseptere regimet, nektet å ta et nei for et nei
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
3 
mest som annetledd i sammensetninger
 (streng) ordning, opplegg, program som man følger, er underlagt (i en bestemt sammenheng)
 | jf. behandlingsregime, smerteregime, soningsregime
EKSEMPEL
  • treningsregime, kostholdsregime
SITAT
  • en vellykket tuberkulosebehandling krever at pasientene følger et strengt regime og tar alle medisinene til fastsatte tidspunkter over en relativt lang periode
     (Dagsavisen 28.06.2013/16)