Det Norske Akademis Ordbok

hundens

46 treff

  • ekinokokk

    substantiv hundens treleddete bendelorm, dvergbendelorm ...
  • delikatessehandler

    substantiv person som driver delikatessehandel ...
  • pigghalsbånd

    substantiv halsbånd for hund besatt med pigger på utsiden, halsbånd for hund besatt med pigger inn mot hundens hals ...
  • toypuddel

    substantiv miniatyrhund, variant av rasen puddel ...
  • rovekrull

    substantiv krøll på halen ...
  • slakterforretning

    substantiv forretning hvor det selges slaktekjøtt ...
  • drikkeskål

    substantiv skål til å drikke av ...
  • ekinokokkose

    substantiv infeksjon med larver av hundens treleddete bendelorm, infeksjon med larver av dvergbendelorm ...
  • yl

    substantiv hyl ...
  • jubelsprang

    substantiv sprang eller hopp som uttrykk for jubel eller fryd ...
  • bokser

    substantiv hund av en tysk rase med kort pels, fremkommet ved krysning av bulldog og en nå utdødd rase av molosser ...
  • bringkobbel

    substantiv lærsylinder e.l. festet til hundehalsbånd som hunden tar i munnen som tegn på at den har funnet en gjenstand eller person ...
  • bergamasco

    substantiv gjeterhund i en italiensk rase med lang pels som danner kraftige snorer ...
  • gurglen

    substantiv gurglende lyd(er) ...
  • mops

    substantiv miniatyrhund av en britisk rase med kompakt kropp, stort hode og kort, bred snute, person med mopsefjesbisk, gretten person ...
  • rollmops

    substantiv sammenrullet marinert sildefilet fylt med rå løk, sylteagurk e.l. ...
  • gjøen

    substantiv gjøing ...
  • overhåndtagende

    adjektiv som tar overhånd, blir for utbredt, alminnelig, tallrik e.l. ...
  • bendelorm

    substantiv dyr i klassen bendelormer, jf. dvergbendelorm, klasse av snyltende, tarmløse flatormer som lever i tarmkanalen hos virveldyr og suger opp næring gjennom hele kroppsoverf...
  • vov

    interjeksjon jf. voff ...
  • kontaktbehov

    substantiv behov for, trang til kontakt med andre mennesker ...
  • selvutslettende

    adjektiv sterkt selvoppofrende ...
  • fintmerkende

    adjektiv som merker, registrerer svært fine forskjeller ...
  • luktesans

    substantiv den sansen som oppfatter lukt ...
  • avindsmann

    substantiv person i forhold til den (dem) han bærer nag mot, hater ...
  • forkue

    verb kue, holde nede ved streng og hardhendt behandling ...
  • oppfordre

    verb oppmuntre, sterkt råde (noen) til å utføre en bestemt handling, fordre opp ...
  • værkorn

    substantiv evne (hos dyr) til å lukte, teft værhår ...
  • vitneutsagn

    substantiv (edfestet) utsagn, forklaring av vitne i rettssak eller annen avhøring ...
  • lydighet

    substantiv det å være lydig ...
  • selvsikkerhet

    substantiv det å være selvsikker ...
  • apportere

    verb bringe nedlagt vilt, kastet gjenstand e.l. tilbake til hundens herre ...
  • menneskespråk

    substantiv kommunikasjon med ord, til forskjell fra dyrs kommunikasjon, forståelig språk (uten store innslag av fremmedord og fagspråk) ...
  • bulldogg

    substantiv kraftig hund av engelsk rase med bredt hode og flattrykt snute, (laste)bil som har butt front (ved at motoren er plassert under førerhuset), tannet festeplate for sammenkobli...
  • ommøblere

    verb møblere på en annen måte, endre sammensetningen av personer ...
  • spesialitet

    substantiv virksomhet, ferdighet e.l. som man er særlig dyktig eller interessert i, jf. forse, spesialområde, isolert enkelthet ...
  • kurs

    substantiv sammenhengende undervisning som strekker seg over en bestemt periode ...
  • krampaktig

    adjektiv som minner om, ligner krampe(trekninger), som finner sted under krampelignende trekninger sterkt forsert og unaturlig ...
  • overgiven

    adjektiv som har gitt seg over til (skjebnens, en guddoms e.l. vilje), uforbeholdent lystig og munter ...
  • spaniel

    substantiv fellesbetegnelse for flere raser av fuglehunder ...
  • troskyldig

    adjektiv trofast, som uten mistanke eller baktanke har tiltro til andre, som vitner om tillitsfullhet, som ikke er forseggjort ...
  • smitte

    verb farge av, behandle garn med smitte gjøre syk ved (direkte eller indirekte) overføring av smittestoff, overføres, påvirkepåvirke (noen) ved sitt ekse...
  • nappe

    verb gripe og rykke til seg, stjele, jf. veskenapper, pågripe, fange (en tyv), prøve krefter ...
  • fetter

    substantiv mannlig søskenbarn, person i forholdet til andre personer av samme (språklige, kulturelle) avstamning, men som står ham fjernere enn en bror, dyreart med (reelle e...
  • tute

    verb utstøte hule, langtrukne og uhyggelige hyl, jf. ule, brøle, utstøte hule, gjennomtrengende lyder av sorg, smerte e.l., gråte blåse med hul, hylende l...
  • din

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen ...

Viser treff 1 til 46 av 46 totalt