Det Norske Akademis Ordbok

spesialitet

spesialitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; spesialiteten, spesialiteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spesialiteten
ubestemt form flertall
spesialiteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spesialite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk spécialité, fra middelalderlatin specialitas (genitiv specialitatis); jf. -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
virksomhet, ferdighet e.l. som man er særlig dyktig eller interessert i
 | jf. forse
EKSEMPEL
  • ha noe som spesialitet
SITATER
  • hans specialitet var maskerade
     (Alexander L. Kielland Fortuna 218 1884)
  • vestenvinden havde sin specialitet i at klapre med tyve tagsten ad gangen
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 243)
  • [hundens] specialitet var at gaa og nappe tørfisk og kjød fra læsset foran uden at røske løs nogenting
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 262 1903)
  • han var billedhugger, men hans specialitet var at lave basreliefer
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 49)
  • hver by har sin spesialitet, Drammen har fløtekaker, Lillestrøm har flom
     (Gunnar Larsen To i Oslo 94)
  • lege med kreftsykdommer som spesialitet
     (Oppland Arbeiderblad 02.12.2011/56)
2 
spesialområde
SITATER
  • en stadig oppsplitting i underdisipliner og spesialiteter
     (Aftenposten 15.03.1995/14)
  • psykiatri er en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser
     (Adresseavisen 01.03.2013/del 2/13)
3 
sjelden
 isolert enkelthet
; overflødig eller unyttig detalj
EKSEMPEL
  • fortape seg i spesialiteter