spaniel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; spanielen, spanieler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
spanielen
ubestemt form flertall
spanieler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spa:´njəl], [spæ´njəl]
ETYMOLOGI
fra engelsk spaniel, til gammelfransk espaignol 'spansk'
BETYDNING OG BRUK
zoologi
fellesbetegnelse for flere raser av fuglehunder
UTTRYKK
cocker spaniel
[kåkərspa´njəl]
(fra engelsk cocker spaniel, første ledd avledet av siste ledd i woodcock 'rugde', idet hundens oppgave opprinnelig
var å skremme opp rugder)
hund av en britisk rase med lange silkebløte hår og store
hengende ører
-
et helt kobbel av høyst levende cocker spaniels … kom bjeffende mot oss
-
en gammel raggete cocker spaniel fra Marina Piccola
-
som tolvåring begynte jeg å passe en cocker spaniel som bodde i en av lavblokkene over veien for oss(Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 177 2022)
fransk spaniel
fuglehund av en fransk rase med lang pels
king charles spaniel
(første ledd fra engelsk king Charles; etter den engelske kong Karl (II) (1630–85))
miniatyrhund av en engelsk rase med lang, glatt pels og
butt snute, beslektet med cavalier king charles
spaniel
cavalier king charles spaniel
(første ledd fra engelsk cavalier 'rytter, kavaler')
miniatyrhund av en engelsk rase med lang, bløt pels, beslektet
med king charles spaniel
tibetansk spaniel
liten hund av en tibetansk rase med korte ben, kort snute
og lang pels
welsh springer spaniel
(første ledd fra engelsk welsh springer, av Welsh 'valisisk' og springer avledet
av verbet spring 'hoppe')
støtende fuglehund av en britisk rase
-
den tragiske dragkampen om den kjærlige og litt vimsete hunden av typen welsh springer spaniel ble løst ved hjelp av lensmann [NN](VG 06.12.1997/10)