Det Norske Akademis Ordbok

mops

mops 
substantiv
BØYNINGen; mopsen, mopser
UTTALE[måps]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk mops eller nederlandsk mops, mop, til moppen 'være sur'; betegnelsen viser til hundens utseende
BETYDNING OG BRUK
miniatyrhund av en britisk rase med kompakt kropp, stort hode og kort, bred snute
SITAT
  • ved stolen hans sitter en fet mops og sikler
     (Tove Nilsen Lystreise LBK 1995)
muntlig, overført
 person med mopsefjes
2.1 
bisk, gretten person