Det Norske Akademis Ordbok

gjøen

gjøen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[jø:`(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til gjø
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITATER
  • hunden fortsatte med sin gruelige gjøen
     (Christiania Adresseblad 21.11.1860/2)
  • Pasops vilde gjøen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker V 194)
  • hundens gjøen forstummet
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 190 1927)
  • hele koblet var … i løpet av sekunder kommet til – tilkalt av førerhundens rasende gjøen og knurren
     (Aftenposten Aften 29.12.1941/1)