Det Norske Akademis Ordbok

bulldogg

bulldogg 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bulldoggen, bulldogger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bulldoggen
ubestemt form flertall
bulldogger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu´ldåg]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk bull-dog, grunnbetydning 'oksehund'; betegnelsen viser til at denne hundetypen tidligere ble brukt i hundekamper mot okser; den kan også vise til hundens hodeform
BETYDNING OG BRUK
1 
kraftig hund av engelsk rase med bredt hode og flattrykt snute
; engelsk bulldogg
SITATER
  • underkjeven [stakk] litt frem og ga henne et underbitt som på en bulldog
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 26 1954)
  • overført
     
    den germanske ulmerdog er i kamp mot den angelsaksiske bulldog, den franske terrier og ulvehunden fra de store stepper
     (Øvre Richter Frich Kanonernes sjel 113 1915)
UTTRYKK
fransk bulldogg
miniatyrhund av fransk rase med bredt hode, flattrykt snute og stående, store ører
  • den bikkja Deres, den sprang rett på mig. – Det var en fransk bulldogg, svarte Per
     (Sven Elvestad og Per Krohg 13 mennesker 145 1932)
amerikansk bulldogg
kraftig hund av amerikansk rase, opprinnelig brukt som jakt-, gårds- og vakthund
2 
teknikk
 (laste)bil som har butt front (ved at motoren er plassert under førerhuset)
3 
teknikk, overført
 tannet festeplate for sammenkobling av tømmer
4 
våpen, muntlig
 grovkalibret revolver med kort løp