vov
interjeksjon
UTTALE[våv:]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
brukt, ofte gjentatt, for å gjengi hundens gjøing
eller lignende lyd (fra menneske)
| jf. voff
SITATER
-
[hunden tok] paa at gjø og støie: «Vov, vov, vov,» sagde den
-
«Vov, vov!» gjøde den udover
-
spøkefullt[han] ble anmeldt i hele verdenspressen bare han fikk til å si vov