Det Norske Akademis Ordbok

øse

Likt stavede oppslagsord
øse 
verb
BØYNINGøste, øst, øsing
UTTALE[ø:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form øse, av gammeldansk øsæ, tilsvarer norrønt ausa, jf. formen ause; jf. substantivet øse; se også øsende
BETYDNING OG BRUK
1 
transitivt
 ta opp (vann, væske e.l.) i porsjoner eller mengder fra kilde, kar, beholder (oftest ved hjelp av hult redskap, kopp e.l.)
SITATER
  • lagde de sig ikke på maven? Søbet [brennevinet] i sig? Øste op i sin hule hånd?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 95)
  • [jeg] begynder at øse vandet ud af baaden med min hat
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 73)
  • denne etterforskningen er som å øse opp vann med hendene!
     (Knut Faldbakken Turneren 179 2004)
1.1 
ved hjelp av øse, sleiv, kopp e.l. helle (noe flytende) over fra en beholder til en annen
SITATER
  • hun øste hans suppe og lagde de møreste stegestykker paa hans tallerken
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 233)
  • hun øste op melk av den lille gryten som stod ved varmen
     (Sigrid Undset Korset 55 1922)
  • [hun] øste op rømmegrøten
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 255 1939)
  • [hun] øser gløgg i koppen min
     (Monica Isakstuen Vær snill med dyrene 174 2016)
  • øse punsj fra bolle til glass
     (Linn Ullmann Jente, 1983 132 2021)
UTTRYKK
øst papir
bøttepapir
1.2 
overført
 forsyne seg, ta for seg, nyttiggjøre seg (av noe som finnes i store mengder)
SITATER
  • øse af de skatte, menneskehedens velgjørere have i bøger indsamlet og aabnet for alle
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 13)
  • [hjelpe opp og berike vårt] sprog, ved at øse saavel af fædrenes som af det nuværende herlige almuesprog
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 178)
  • Peder Mortensgårds avis. Jo, det er en appetitlig kilde at øse af
     (Henrik Ibsen Samlede verker X 457)
  • hun … bladde utålmodig i et av disse evindelige amerikanske magasiner, som hun pleiet å øse visdom og skjønnhet av
     (Gunnar Larsen To i Oslo 60)
  • stanse tilløpet til de kilder som initiativet skal øse av
     (VG 1957/26/2/7)
  • torsken var mest å ause opp i båten
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
1.3 
helle (vann) over noens hode (som symbolsk renselse og innvielse) i dåpsseremoni
 | jf. overøse
SITATER
  • moderen øste selv noget vand over ham og sagde: «hed Thrond i Guds navn.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 137)
  • det var sed, at ved gjæve mænds børn var man omhyggelig ved valget af mænd til at øse vand paa dem eller give dem navn
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 85)
  • Veterlide øste vand paa ham og kaldte ham Atle
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 88 1909)
1.4 
poetisk
 la styrte, falle, strømme ned i store mengder eller masser
; pøse
SITATER
  • [bekken] løfter ei en draabe op at øse mig i haanden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 180)
  • himlen selv er mig ond og gram, den øser sin vrede over mit hoved
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 208)
UTTRYKK
øse ut
1 
overført
 la (noe som man er rik på) flyte, renne, strømme ut (i mengder)
 | jf. utøse
  • o [hjerte] tøm, strøm, øs ud din skat!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 67)
  • jeg vilde se ham øse ut kjærlighet, se ham bundskrape hos sig selv for at finde nyt livsmod at helde ut for mine føtter
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,1 76)
  • han øste rundhaandet ut av sin herlige tenor
     (Nationen 1932/5/3/4)
  • 6600 gallons napalm ble øst ut over kommunistiske linjer
     (Aftenposten 1950/439/1/4)
  • den gamle dikteren som øser ut kloke råd
     (Stig Aasvik Lofotveggen 78 2017)
2 
overført
 gi eller tildele i overveldende grad
; overøse med
 | jf. utøse
  • han sin vemod øser ud paa sig selv og alt i spot
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,1 82)
  • [han] skjeldte og svor, øste skidne ord utover de mange hoder
     (Hans E. Kinck Foraaret i Mikropolis 36 1926)
  • selve straalerne fra lyskilden [vellet] ned og østes ut over ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 324 1927)
  • [han] øste ut over faren de værste eder og skjældsord, han nogensinde hadde hørt
     (Sigrid Undset Vaaren 65 1914)
  • det er bare Maria som er hjemme, og du øser ut ditt sinne over henne!
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
3 
overført
 bruke opp (store pengesummer eller verdier, ofte til noe verdiløst, unyttig, eller uverdig på flott, lettsindig, ødsel måte)
 | jf. utøse
  • tror De, [staten] øser penge ud til gavn for godtfolk og for Gud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 209)
  • da østes pænger ut i flot liv med kammerater
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 372)
1.5 
tømme for vann
; pumpe lens
EKSEMPLER
  • øse en farkost for regnvann
  • øse en brønn
SITAT
1.5.1 
i absolutt bruk
SITAT
  • han fikk tak i øsekaret og begynte å øse, øste og øste som i en slags desperasjon
     (Einar Spang I Tordenskjolds bukser 23 1933)
2 
intransitivt, om regn, vann, væske e.l., især med adverbet ned
 styrte ned
; strømme ned
; pøse
EKSEMPLER
  • det øste ned utenfor
  • regnet øste ned
SITATER
  • himlen løste sine strømme; ned de øste, som naar vældig bradsjø bryder indigjennem aabne luge
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 483)
  • jeg stirret stumt utover elven i regnet som øste ned
     (Gert Nygårdshaug Prost Gotvins geometri 248 1998)