Det Norske Akademis Ordbok

drivende

drivende 
adjektiv
UTTALE[dri:`v(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
presens partisipp av drive; i denne betydningen jf. også andre adverb på -ende, som bekende, bommende
BETYDNING OG BRUK
1 
adjektiv
 rask og ivrig i arbeidet
; full av fremferd og tiltak
 | jf. driftig
EKSEMPEL
  • den drivende kraft i prosjektet
     | se kraft
SITATER
  • hun hadde været et dygtig menneske, grei og staut, rigtig et drivende kvindfolk
     (Peter Egge Inde i Fjordene 358 1920)
  • han [var] ingen drivendes kar
     (Hans Aanrud Fortællinger I 223 1923)
  • en ung drivende bonde
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
2 
adverb, forsterkende
EKSEMPLER
  • drivende god
  • drivende dyktig
SITATER
  • du ser vel han er drivende drukken
     (Sigrid Undset Husfrue 54 1921)
     | overstadig beruset
  • da reiste sig imot mig op av kassen et drivende nakent fruentimmer
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 100 1923)
  • drivende fulle sjøfolk
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)
UTTRYKK
drivende hvit
 (omdannet av drivhvit)
drivende våt
 (omdannet av drivvåt; jf. drive)
  • dialektalt
     
    han skal stå så drivendes våd, som de dra’r en op af sjøen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 43 1888)
  • bagagen var blevet drivende vaad
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 468 1903)
  • jeg våknet, var drivende våt og sparket av meg dynen
     (Frank O. Anthun Vaya con Dios LBK 2003)