punsel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; punselen, punsler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punselen
ubestemt form flertall
punsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´ns(ə)l]
ETYMOLOGI
omdannelse av tysk Punze, via italiensk punzone fra latin punctio (genitiv punctionis), verbalsubstantiv til pungere 'stikke'
BETYDNING OG BRUK
herdet stålstempel til preging av metall eller lær
| jf. siselere
SITAT
-
deler av mønsteret [på sølvskjeen] kan … punsles, dvs. at gullsmeden slår med en siselørhammer på punselen, som i den annen ende er formet i et bestemt mønster| jf. punsle og siselørhammer