punsel
substantiv
BØYNINGen; punselen, punsler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
punselen
ubestemt form flertall
punsler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´ns(ə)l]
ETYMOLOGI
omdannelse av tysk Punze, via italiensk punzone, fra latin punctio (genitiv punctionis), verbalsubstantiv til pungere 'stikke'
BETYDNING OG BRUK
herdet metallstempel
med pigger under, brukt til preging av metall eller lær
| jf. siselere
SITAT
-
deler av mønsteret [på sølvskjeen] kan … punsles, dvs. at gullsmeden slår med en siselørhammer på punselen, som i den annen ende er formet i et bestemt mønster| jf. punsle og siselørhammer