Det Norske Akademis Ordbok

drev

drev 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; drevet, drev
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
drevet
ubestemt form flertall
drev
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dre:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til drive; i denne betydningen av norrønt drif
BETYDNING OG BRUK
1 
om jakthund, jeger
 det å drive, jage vilt
; (jakthunds) måte å drive viltet på
SITAT
  • aa, hvor jeg kendte drevet igjen! Den samme overvældende paaøsning i jevnt terræn, den samme forsigtige, søgende los, naar haren havde kastet
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 63 1904)
2 
teknikk
 tannhjul med få tenner som griper inn i en tannstang eller i et hjul med større antall tenner
3 
sjøfart
 opp-plukket tjæret hamp brukt til drivning
 | jf. drive
SITAT
4 
dialektalt
 fiske med drivgarn
SITAT
  • sildbaatene [kommer] roende ind fra drevet
     (Johan Bojer Samlede verker V 228)
5 
noe (særlig snø, sjøsprøyt, sand) som driver eller fyker i luften
 | jf. fokk
SITATER
  • ved nat i kuling og drev
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 41)
  • om vinteren, naar snestormene hyler himmelvidt over de umaadelige flader, naar alt er hvid røg, susende drev
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 174)
  • drevet [snødrevet] stod lik en strid skur inn i dalen
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 14 1926)
  • der føk dem i ansigtet et drev av salt sjø og tang
     (Johan Bojer Samlede verker IV 79)
  • det sto en trekk langsetter fjellsidene, et fuktig drev av pulverisert vann som ble hvirvlet opp med lufttrykket
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)