Det Norske Akademis Ordbok

kalfatre

kalfatre 
verb
BØYNINGkalfatret, kalfatret, kalfatring
UTTALE[kalfa:´trə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nederlandsk kalfateren, fra fransk calfater, muligens fra arabisk, grunnbetydning 'tette, pakke'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 tette (dekk og side på fartøy) med drev og bek
 | jf. omkalfatre
SITATER
  • begge vare de under kalfatringen hvert aar enstemmige i at beundre, hvilket mageløst material gamle Rutland var gjort af oprindeligt
     (Jonas Lie Rutland 144–145 1880)
  • man var i full gang med å kalfatre og kjølhale den siste rest av byens tidligere så stolte seilskibsflåte
     (I. Øvreseth Vi som var våbenløse 213 1932)