kalfatre
verb
MODERAT BOKMÅLkalfatret, kalfatret, kalfatring 
preteritum
kalfatret
perfektum partisipp
kalfatret
verbalsubstantiv
kalfatring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kalfa:´trə]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk kalfateren, fra fransk calfater, muligens
fra arabisk, grunnbetydning 'tette,
pakke'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
| jf. omkalfatre
SITATER
-
begge vare de under kalfatringen hvert aar enstemmige i at beundre, hvilket mageløst material gamle Rutland var gjort af oprindeligt
-
man var i full gang med å kalfatre og kjølhale den siste rest av byens tidligere så stolte seilskibsflåte