Det Norske Akademis Ordbok

"det går an"

45 treff

  • femtiårsalder

    substantiv alder omkring femti år ...
  • akterlik

    substantiv lik i akterkant, bakkant av et stagseil eller gaffelseil ...
  • språkvane

    substantiv språklig vane ...
  • partikkeltetthet

    substantiv konsentrasjon av partikler pr. volumenhet jf. elektrontetthet ...
  • ståpåvilje

    substantiv vilje til å stå på ...
  • tørrknulle

    verb ha sex uten å ha (fysisk) samleie ...
  • bakgårdsbed

    substantiv blomsterbed anlagt i en bakgård ...
  • bestembar

    adjektiv som det går an å bestemme, definere eller påvise ...
  • marsje

    verb gå med raske, bestemte skritt (på en måte som signaliserer sinne, hensynsløshet e.l.) ...
  • armodsdom

    substantiv (stor) fattigdom, åndsfattigdom, fattigfolk ...
  • allmennspråk

    substantiv språk som brukes og blir forstått av folk flest til forskjell fra bl.a. fagspråk ...
  • landkart

    substantiv kart over en del av jordoverflaten, kart over en strekning av fastland til forskjell fra sjøkart ...
  • topptur

    substantiv tur til fjelltopp(er) ...
  • spørsmålsstilling

    substantiv formulering, fremsettelse av spørsmål ...
  • rasjonalistisk

    adjektiv som hører til, er typisk for rasjonalismen ...
  • fabian

    substantiv fy fabian ...
  • monarkist

    substantiv tilhenger av monarki ...
  • møkkamann

    substantiv usympatisk mann ...
  • party

    substantiv fest ...
  • svimledeig

    substantiv fiskeagn med ingredienser som skal sløve fisken ...
  • bakkekontakt

    substantiv visuell kontakt som en flyver i luften har med bakken, kontakt, forbindelse med virkeligheten ...
  • midtvintersblot

    substantiv blot holdt ved midtvinterstid ...
  • sammenlignbar

    adjektiv som det går an å sammenligne (med annet eller andre) ...
  • fullverdig

    adjektiv som oppfyller bestemte krav jf. fullgod ...
  • tilsnakkende

    adjektiv som det går an å snakke til, med jf. tilsnakke ...
  • brøleape

    substantiv ape i slekten brøleaper, slekt av vestaper hvor hannene kommuniserer med kraftige brøl brølende person ...
  • aids

    substantiv sykdom som utvikler seg på grunn av svikt i immunsystemet etter infeksjon med hiv ...
  • eskapade

    substantiv det å stikke av for å rangle og slå seg løs ...
  • plomme

    substantiv eggeplomme ...
  • blivende

    adjektiv varig, vordende ...
  • halt

    adjektiv som har en uregelmessig, skjev gang på grunn av sykdom eller skade, eller fordi en fot er for kort, for kort jf. låghalt, som ikke kan gå, ujevn ...
  • hofferdig

    adjektiv hovmodig ...
  • uhjelpelig

    adjektiv som ikke kan hjelpes eller avhjelpes, ubehjelpelig ...
  • n-te

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord som er nummer n i en rekkefølge (og hvor n er et vilkårlig valgt tall), jf. ørtende ...
  • veit

    substantiv grøft, smal passasje mellom hus ...
  • gemen

    adjektiv felles, gemyttlig, folkelig (overfor underordnede, laverestående), alminnelig, som hører til, er typisk for folkets brede lag, menig i høy grad simpel ...
  • skjule

    verb holde tildekket, gjemt, romme, gjemme seg, ikke kunne sees holde hemmelig ...
  • snike

    verb lure seg, jf. snikende, smyge ...
  • smøre

    verb kline, stryke, gni (et bløtt stoff, især smør eller annet fettstoff) utover noe, i dekkende lag, lage, fremstille ved å stryke smør (og legge på...
  • min

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen min personlige jf. din, du, du store min ...
  • spor

    substantiv avtrykk, merke etter menneske eller dyr i eller på (bløt) bakke eller annet underlag, lukt, teft knyttet til steder hvor vilt har vært jf. dyrespor, fotspor, fure e...
  • barn

    substantiv (menneskers) avkom i første ledd, avkom i senere slektsledd person i første del av livet, fra fødsel til ungdom, person som er yngre enn en viss, ofte juridisk fa...
  • ånd

    substantiv det som utgjør livet i et levende vesen, det som er knyttet til, gjelder (høyere) bevissthets- og tankeliv, det indre liv, grunnidé, grunnstemning, innerste vese...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • vite

    verb ha (fått) kunnskap om eller kjennskap til, livserfaren, være (helt) på det rene med (at noe virkelig er eller forholder seg på en bestemt måte), væ...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt