Det Norske Akademis Ordbok

PRA

41 treff

  • supraleder

    substantiv superleder ...
  • pralen

    substantiv praling ...
  • pralhals

    substantiv pralhans ...
  • supranaturalistisk

    adjektiv som gjelder, hører til supranaturalisme ...
  • supranasjonal

    adjektiv overnasjonal ...
  • pralbønne

    substantiv prydbønne ...
  • supranaturalisme

    substantiv tro, teori som regner med en overnaturlig, oversanselig virkelighet til forskjell fra naturalisme, rasjonalisme ...
  • pralerisk

    adjektiv som har hang til å prale, full av, preget av praleri ...
  • praktbille

    substantiv bille i familien praktbiller, familie av langstrakte biller med ofte praktfulle, metallglinsende farger vitenskapelig navn Buprestidae ...
  • prangle

    verb drive byttehandel ...
  • prater

    substantiv person som har lett for, har lyst til å prate jf. plateprater ...
  • prange

    verb drive byttehandel ...
  • supranormal

    adjektiv overnaturlig ...
  • praktikum

    substantiv forelesning i forbindelse med praktiske øvelser, presteutdannelse av praktisk art etter teologisk embetseksamen, oppgave i praktisk jus i jusstudiet til forskjell fra teoreti...
  • prasem

    substantiv løkgrønn eller gulgrønn varietet av kalsedon eller jaspis, benyttet som pryd- eller smykkesten, tett kvartsaggregat med rikelig grønne, hårlignende ...
  • lepra

    substantiv infeksjonssykdom forårsaket av leprabakterien som angriper hud, perifere nerver og andre organer ...
  • pratig

    adjektiv pratsom ...
  • pranger

    substantiv handlende som især kjøper og selger husdyr og landbruksprodukter, gnier ...
  • kopra

    substantiv tørkede kjerner av kokosnøtt, brukt til utvinning av olje ...
  • supra-

    prefiks som ligger på et høyere plan, som blir artikulert høyere i munnen enn den lyden som uttrykkes ved sisteleddet ...
  • praktika

    substantiv samling av værspådommer, jf. bondepraktika, karantenebevis ...
  • praltrille

    substantiv enkelt trille fra hovednoten til overliggende nabotone og tilbake jf. mordent ...
  • praktikus

    substantiv praktiker ...
  • pratmaker

    substantiv snakkesalig person ...
  • pramme

    verb transportere (varer) med pram jf. utpramme ...
  • supranatural

    adjektiv (som gjelder, er knyttet til det som er) overnaturlig, oversanselig ...
  • prakrit

    substantiv (fellesbetegnelse for) pali og andre (særlig litterære) mellomindiske (ariske) språk som danner mellomledd mellom sanskrit og nyindisk ...
  • praler

    substantiv person som praler, person som praler ...
  • praleri

    substantiv praling, pralende uttalelse ...
  • prakker

    substantiv fattig person, person som forsøker å skaffe seg økonomiske fordeler hver gang anledningen byr seg ...
  • prager

    substantiv innbygger av Praha ...
  • prange

    verb seile skarpt (for å seile seg fri av land, klare en pynt, komme vekk fra en forfølger e.l.) ...
  • prasle

    verb knitre, plaske ...
  • pratsom

    adjektiv som har lyst til å prate, ordrik ...
  • praktiker

    substantiv utøver av kunst eller yrke, til forskjell fra teoretiker, person med praktiske anlegg eller praktisk erfaring ...
  • prakke

    verb forsøke å oppnå en fordel, særlig i kjøp, ved tigging eller overtalelser, pusle (med småarbeider) ...
  • prale

    verb skryte, gjøre seg viktig (med egenskaper, dyder, goder e.l.) bramme ...
  • prange

    verb være iøynefallende, vise seg frem, bli synlig på en svært iøynefallende måte uten å ha noen verdi ...
  • prate

    verb føre en gemyttlig samtale, snakke om, snakke, frembringe lyder som minner om menneskelig tale, tøve, la høre fra seg ...
  • praksis

    substantiv virkeliggjørelse, iverksettelse av idé, plan, til forskjell fra teori, faglig, yrkesmessig virksomhet (på grunnlag av teoretisk utdannelse), del av utdannelse so...
  • praktisk

    adjektiv som består i å utføre arbeid, utføre en virksomhet (av en bestemt art), som behandler, har til gjenstand spørsmål som vedkommer handlinger til f...

Viser treff 1 til 41 av 41 totalt