praktiker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; praktikeren, praktikere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
praktikeren
ubestemt form flertall
praktikere
UTTALE[pra´ktikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
utøver av kunst eller yrke
; person som gjør praktisk anvendelse av en vitenskap
| til forskjell fra teoretiker
SITATER
-
Edison var snar til å se betydningen av Hopkinsons teoretiske arbeider, og disse to – praktikeren og forskeren – etablerte et samarbeide
-
det store gjennombruddet som praktiker får han … ved den lykkelige kureringen av en plagsom hoste hos en kvinne fra de høyere sosiale lag
-
jeg likte historie og snuste på sosialantropologi på universitetet, men jeg er for mye praktiker til å sitte på Blindern med nesa i en bok(Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2
person med praktiske anlegg eller praktisk erfaring
SITAT
-
han er en praktiker, sterk og flink med hendene(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)