prakke
verb
MODERAT BOKMÅLprakket, prakket, prakking 
preteritum
prakket
perfektum partisipp
prakket
verbalsubstantiv
prakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra`k:ə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk prachen 'tigge'; jf. frisisk prakken 'presse, trykke'; opprinnelig slavisk ord med betydningen 'be'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
forsøke å oppnå en fordel, særlig i kjøp, ved tigging
eller overtalelser
SITAT
-
fru Stoltenberg … havde faaet prakket os ind paa det snobbede «Sommerro» [pensjonat]
UTTRYKK
prakke på
ved bønner, overtalelser tvinge (noe) på (noen)
-
ingen på gården holdt annet enn Misjonstidende, som lærarn hadde prakket på gamla
-
de vil bare prakke på meg alle de fæle gamle tingene Deres
-
Tom leste Ulysses med måpende munn i begynnelsen, og etter hvert med stigende redsel for at Joyce skulle prakke på leseren en mening, en moralsk holdning
-
sto der med kokkelue og ajerte verre for å få prakka på meg en av disse nymotens ostene(Kyrre Andreassen Svendsens catering 44 2007)
2
dialektalt
pusle (med småarbeider)
SITAT
-
Sara praktes med at sætte traaden sammen, den var gaat af