Det Norske Akademis Ordbok

prater

prater 
substantiv
BØYNINGen; prateren, pratere
UTTALE[pra:`tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av prate med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som har lett for, har lyst til å prate
 | jf. plateprater
SITAT