pranger
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; prangeren, prangere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prangeren
ubestemt form flertall
prangere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pra`ŋ:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende
handlende som især kjøper og selger husdyr og landbruksprodukter
SITAT
-
prangeren gulpet og drakk kjøpskålen| hestehandleren